preferanseorganisering

I samtaleanalyse er preferanse et begrep som gjør rede for hvordan visse typer handlinger i samtale (særlig responser) forholder seg til normer for sosial akseptabilitet.

En foretrukket handling er en handling som i større grad bidrar til å bevare den sosiale relasjonen mellom deltakerne enn en ikke-foretrukket respons. Preferanse er særlig aktuelt i forbindelse med nærhetspar som har alternative responsmuligheter. Det kan dreie seg om å akseptere eller å avslå en invitasjon eller å si seg enig eller uenig i en meningsytring. Det er mer sosialt akseptabelt å akseptere enn å avslå en invitasjon, og det er mer akseptabelt å si seg enig enn å si seg uenig. Vi sier at det er en preferanse for disse responsene. De negative responsene er mer sensitive og krever dermed mer interaksjonelt arbeid fra den som svarer, om vedkommende ikke skal svekke den sosiale relasjonen til samtalepartneren.

Foretrukne responser produseres vanligvis i et foretrukket format. Det vil si at de produseres hurtig (uten pause eller nøling), direkte og kort. Ikke-foretrukne responser formuleres vanligvis i et mer komplekst format. Den negative responsen (avslaget eller uenigheten) blir ofte utsatt av innledende pauser, nøling eller partikler (vel, altså). Selve responsen kommer ofte i et dempet eller indirekte format («jeg er kanskje ikke helt enig» heller enn «jeg er uenig»). Andre ting som kan dempe det sosialt sensitive i å produsere en ikke-foretrukket respons, kan være å vise verdsettelse av den andres ytring, slik som å vise glede over invitasjonen eller å gi samtalepartneren rett i noe («jo, du har et poeng der, men...»). Man vil også typisk gi forklaringer eller begrunnelser for hvorfor man avviker fra den foretrukne eller forventede responsen, for eksempel å angi grunner for hvorfor man må avslå en invitasjon, typisk med referanse til tvingende omstendigheter som gjør deltakelse umulig.

Noen samtaleformer karakteriseres av at ikke-foretrukne handlinger produseres i et foretrukket format (altså kort, direkte og uten forklaring). Det kan være situasjoner hvor den sosiale relasjonen ikke er sentral eller relevant, som i politiske debatter, eller hvor deltakerne ikke søker å bevare relasjonen, slik som i krangling.