Torvtak, gammel form for taktekking som i sin opprinnelige form bestod av et undertak (taktro), et lag bjørkenever med kraftig overlapp i alle skjøter og torv. I torvtak som bygges i dag (på hytter, småhus og ved restaurering av gamle bygninger) er bjørkeneveren erstattet med humusbestandig tettesjikt, ofte i form av spesielle plastplater utstyrt med knaster eller riller som holder torven på plass og gir en viss lufting.

På oppvarmede bygninger må torvtaket varmeisoleres (f.eks. 150–200 mm mineralull) og luftes (krysslufting, to lag lekter lagt vinkelrett på hverandre). Torvlaget bør være minst 150 mm tykt og kan bestå av stukket gresstorv eller tilsådd matjord. Stift og annet stål må være varmforsinket, og treverk som kommer i kontakt med torven, må være trykkimpregnert. Bærekonstruksjonene for taket må være dimensjonert for de store ekstralastene som gjennomvåt torv gir (ca. 3000 N/m2).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.