tastafon

Foto:  Norsk Telemuseum

. Begrenset gjenbruk
I 1977 ble tastafonen valgt som Televerkets standardapparat. Apparatet ble utviklet i et samarbeid mellom Televerkets Utviklingsavdeling og Elektrisk Bureau, og det ble produsert av Elektrisk Bureau. Apparat fra 1980. 
Tastafon av /Telemuseet. CC BY SA 2.0

Tastafon, betegnelsen på de første norske telefonapparatene med tastatur, produsert av Elektrisk Bureau, og innført av Televerket som standard apparat i 1977.

Faktaboks

Uttale
tastafˈon
Etymologi
av tast og -fon

Nummersendingen ble enklere og raskere ved at den tradisjonelle nummerskiven ble erstattet av trykk-knapper («knappsats») for signalering med flertonekoder («DTMF»). Dette åpnet også muligheter til å bruke apparatet for enkle datatjenester over telefonnettet.

Apparatmodellen ble utviklet gjennom et systematisk samarbeid ledet av Televerkets nye Utviklingsavdeling og med deltakere fra industri, norske designmiljøer og ergonometrisk ekspertise. Fasongen ble moderne rettskåret og kantet, i motsetning til de mer klassiske avrundete tidligere apparatmodellene. Håndsettets vertikale plassering var en liten «revolusjon» i forhold til den vanlige oppfatningen hos telefolk at det skulle ligge på tvers av apparatet. Fargen kunne lett skiftes ved utbytting av deksler for håndsett og for apparatkasse.

Virkemåte

De tolv knappene for sifrene 0 ... 9 og funksjonene * og # uløser hver sin kombinasjon av to toner ut av fire mulige. Knappene er fysisk plassert tre og tre i fire rader, med sifrene 1-2-3 øverst og med *-0-# i den nederste rad. Dette oppsettet ble fastlagt av Den internasjonale teleunionen (ITU) i rekommandasjonen Q.23.

I Nord-Amerika kan knappsatsen være utvidet til 4 knapper i hver rad, som kalles A, B,C og D ovenfra og nedover. Disse nyttes til å påkalle særskilte tjenester.

En pussighet er at Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) har fastsatt samme form på knappsatsen for kalkulatorer (og senere PC), men her er 1-2-3 plassert i nest nederste rad og 7-8-9 øverst. Det har ikke lykkedes disse to FN-organisasjonene å komme til enighet om felles plassering, til tross for omfattende ergonometriske målinger.

Dette skapte vansker ved etableringen av det første nordiske offentlige datanettet (Datex); altså om man skulle velge ITU- eller ISO-varianten på det tilkoplingsutstyret som krevde knappsats. Etter resultatløse forhandlinger mellom televerkenes toppledelser valgte Norge og Finland ISO-varianten (siden datautstyr skulle tilknyttes nettet), mens Danmark og Sverige valgte ITU-varianten (siden det dreide seg om et slags telenett).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg