tastafon

I 1977 ble tastafonen valgt som Televerkets standardapparat. Apparatet ble utviklet i et samarbeid mellom Televerkets Utviklingsavdeling og Elektrisk Bureau, og det ble produsert av Elektrisk Bureau. Apparat fra 1980.
Av /Telemuseet.
Lisens: CC BY SA 2.0

Foto:  Norsk Telemuseum

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Tastafon var betegnelsen på de første norske telefonapparatene med tastatur, produsert av Elektrisk Bureau. Designet til den første tastafonen ble valgt av Televerket i 1977 og undergikk omfattende testing frem til 1980, hvorpå det ble tilgjengelig for sluttbrukere. Tastafonen tok over for dreieskivetelefonene.

Faktaboks

uttale:
tastafˈon
etymologi:
av tast og -fon

Nummersendingen ble enklere og raskere ved at den tradisjonelle nummerskiven ble erstattet av trykk-knapper («knappsats») for signalering med flertonekoder («DTMF»). Dette åpnet også muligheter til å bruke apparatet for enkle datatjenester over telefonnettet.

Apparatmodellen ble utviklet gjennom et systematisk samarbeid ledet av Televerkets nye utviklingsavdeling og med deltakere fra industri, norske designmiljøer og ergonomisk ekspertise. Fasongen ble moderne rettskåret og kantet, i motsetning til de mer klassiske avrundede tidligere apparatmodellene. Håndsettets vertikale plassering var en liten «revolusjon» i forhold til den vanlige oppfatningen hos telefolk at det skulle ligge på tvers av apparatet. Fargen kunne lett skiftes ved utbytting av deksler for håndsett og for apparatkasse.

Virkemåte

De tolv knappene på tastafonen var sifrene 0 til 9 og funksjonene * og #. Disse knappene utløser hver sin kombinasjon av to toner av fire mulige. Knappene er fysisk plassert tre og tre i fire rader, med sifrene 1-2-3 øverst og *-0-# i den nederste raden. Dette oppsettet ble fastlagt av Den internasjonale teleunionen (ITU) i rekommandasjonen Q.23.

I Nord-Amerika kan knappsatsen være utvidet til 4 knapper i hver rad, som kalles A, B,C og D ovenfra og nedover. Disse nyttes til å påkalle særskilte tjenester.

En pussighet er at Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) har fastsatt samme form på knappsatsen for kalkulatorer (og senere PC), men her er 1-2-3 plassert i nest nederste rad og 7-8-9 øverst. Det har ikke lykkes disse to FN-organisasjonene å komme til enighet om felles plassering av knappene.

Dette skapte vansker ved etableringen av det første nordiske offentlige datanettet (Datex); altså om man skulle velge ITU- eller ISO-varianten på det tilkoplingsutstyret som krevde knappsats. Etter resultatløse forhandlinger mellom televerkenes toppledelser valgte Norge og Finland ISO-varianten (siden datautstyr skulle tilknyttes nettet), mens Danmark og Sverige valgte ITU-varianten (siden det dreide seg om et slags telenett).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Dag Ståle Karlsen

Jeg har både lest i Telefonen : telefonapparater i Norge 1880-2000 og tidligere lært at tastafonen ble lanset i 1980. Stiller meg undrende til 1977. Ber om at det undersøkes da feil i norsk telehistorie har forekommet tidligere uten at man har kommet til rett svar. Eksempel Oslo hadde omvendt nummerskive, årsak ukjent, men det var i mange år akseptert at dette skyldtes at et skip med sentralen som egentlig skulle kommet til oslo ble senket under 1. verdenskrig. Når loggboken dukket opp var dette ikke en del av lasten. Derfor kan jeg ikke bestemt avkrefte 1977.

svarte Ola Nordal

Hei. Takk for nøye lesing og godt innspill. Det stemme at tastafonen ble lansert i 1980. Utviklingen startet så vidt jeg har skjønt i 1977, og den ble satt i produksjon i 1979, og de første ble levert litt utpå året etter. Hva som menes i vår tekst med at den ble "valgt som Televerkets standardapparat" er jeg litt usikker på. Det er mulig dette refererer til da utviklingen startet. Jeg ber den fagansvarlige oppdatere artikkelen, da jeg mener det er bedre at det står klart når telefonen ble lansert, og ikke når den ble påtenkt. Alt godt fra Ola i SNL-redaksjonen

svarte Harald Øverby

Takk for innspill. Har oppdatert artikkelen.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg