skleritt – Store medisinske leksikon

Skleritt er en relativt sjelden og vanligvis smertefull betennelse i øyets senehinne, sklera. Betennelsen kan noen ganger også omfatte nærliggende vev som episklera og hornhinnen.

Faktaboks

Uttale: sklerˈitt
Etymologi: av skler- og gresk -itis, ‘betennelse’
Også kjent som: scleritis

Sykdommen kan skyldes en underliggende sykdom, infeksjon eller gjennomgått øyekirurgi. Den deles inn i fremre og bakre skleritt ut fra hvor i sklera betennelsen sitter. Symptomene kan være smerte, rødt øye, lysskyhet og nedsatt syn.

Tilstanden diagnostiseres vanligvis hos en øyelege, og behandlingen er NSAIDs i milde tilfeller eller kortikosteroider i mer alvorlige tilfeller. Prognosen er god i de fleste tilfeller, selv om mange får andre øyesykdommer som komplikasjon.

Årsaker

I rundt halvparten av tilfellene har pasienten en underliggende revmatisk sykdom eller en annen autoimmun sykdom. Mer sjelden er den utløst av en infeksjon (for eksempel tuberkulose, syfilis, borreliose eller herpesinfeksjon) eller gjennomgått øyekirurgi.

Inndeling

Man skiller gjerne mellom fremre og bakre skleritt. Fremre skleritt er betennelse i den delen av sklera som ligger foran festene til de rette øyemusklene, mens bakre skleritt er betennelse i sklera bak muskelfestene. Den fremre skleritten er den desidert vanligste formen og rammes kvinner noe oftere enn menn. De fleste pasientene er middelaldrende. Bakre skleritt rammer oftere yngre mennesker og har ikke like ofte tilknytning til systemsykdom (som revmatiske eller autoimmune sykdommer).

Begge former kan igjen deles inn i diffus, nodulær (én eller flere knuter) og nekrotiserende form, hvorav den siste er den mest alvorlige og mest smertefulle.

Symptomer

Fremre skleritt

Symptomene er ømhet, smerter og rødt øye (diffust eller avgrenset), noen ganger også tåreflod og lysskyhet. Symptomene kommer gradvis over flere dager. Smertene kan noen ganger stråle ut mot pannen og kjeven. Betennelsen begynner som regel i et lite område, som den så sprer seg ut fra.

En spesiell form for skleritt er scleromalacia perforans. Denne varianten gir vesentlig mindre symptomer, da betennelsen er svakere. Den arter seg ved at det oppstår blålige flekker i sklera som følge av at denne gradvis blir tynnere.

Bakre skleritt

Bakre skleritt er oftere til stede i begge øyne. Symptomene er oftest nedsatt syn og smerter ved bevegelse av øyet. Øynene blir vanligvis ikke røde.

Diagnostikk

Diagnosen stilles vanligvis ved vanlig undersøkelse hos øyelege. Fremre skleritt skilles fra den vesentlig mer vanlige og mindre alvorlige episkleritten ved at den sistnevnte sjelden gir smerter, og ved at rødmen ved skleritt ikke lar seg avbleke med metaoxedrin-øyedråper, siden det først og fremst er de dypere beliggende blodårene i sklera som er utvidet. Noen ganger vil man også se hornhinnebetennelse (keratitt) og/eller uveitt. Det er ofte behov for en rekke tilleggsundersøkelser, for eksempel ultralydundersøkelse, CT eller MR av øyet samt blodprøver for å avdekke eventuelt bakenforliggende systemsykdom.

Ved en bakre skleritt vil øyelegen ofte se én eller flere av følgende forandringer i øyebunnen: væskeansamling i netthinnens skarpsynsområde (makulaødem), granulomer, betennelse i netthinnens blodårer (retinal vaskulitt), spesielle former for netthinneløsning og papilleødem.

Behandling

Lettere tilfeller kan behandles med ikke-steroide betennelsesdempende tabletter (NSAID). De fleste trenger imidlertid behandling med kortikosteroider, oftest som lengre kurer med prednisolontabletter eller andre medisiner som demper immunresponsen, gjerne i samarbeid med revmatolog.

Skleritt som skyldes bakterieinfeksjoner behandles med antibiotika.

Prognose

Mange pasienter får andre øyesykdommer som komplikasjon, enten til sykdommen og/eller behandlingen. Vanligst er hornhinnebetennelse, uveitt, grå og grønn stær. Men de fleste pasienter med lett eller moderat alvorlig form av skleritt vil likevel beholde et godt syn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Øyesykdommer

Kjell Sandvig

Øyelege dr.med.