selvkjørende kjøretøy

Selvkjørende buss
Oslos første selvkjørende bussrute, linje 35 mellom Kontraskjæret og Vippetangen, åpnet i mai 2019 med to selvkjørende busser. Kjøretøyene som brukes er modellen Arma levert av NAVYA. Bussene er elektriske med sitteplass til elleve passasjerer.
Selvkjørende buss
Av /NTB Scanpix.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Selvkjørende kjøretøy er et begrep som benyttes om både kjøretøy der fører kan overlate kjøringen til teknologi som automatisk fører motorvognen, og om kjøretøy som er konstruert for å kjøre uten fører.

Basisteknologien for selvkjørende kjøretøy finnes i noen grad allerede. Teknologien må imidlertid videreutvikles og integreres slik at den fungerer i et sikkert samspill med andre trafikanter, vegsystemet og omgivelsene.

Det finnes et mangfold av ny teknologi for automatisering av ulike kjøretøy- og førerfunksjoner, og det finnes flere modeller for kategorisering av automatiseringsnivåer.

Automatiseringsnivåer

Norge signerte i mars 2016 erklæringen «Cooperation in the field of connected and automated driving» (også kjent som «Amsterdamerklæringen»), som fastsetter felles mål for å jobbe mot et europeisk rammeverk for automatiserte kjøretøy og for å legge til rette for utprøving av slike.

De såkalte «SAE-nivåene» er utarbeidet av Society of Automotive Engineers (SAE), og består fem nivåer, og er forklart på følgende måte i lovforarbeid Prop. 149 L (2014–2015) til lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy:

0. Ingen automatisering: Føreren utøver alle manøvrer, men kjøretøyet kan varsle med lyd eller lyssignaler for å påvirke føreren i enkelte situasjoner.

  1. Førerassistent- eller støttesystemer: Føreren og systemene kan utføre separate styre-, bremse- og akselerasjonsmanøvrer. Føreren må imidlertid overvåke at systemene fungerer riktig i samsvar med trafikksituasjonen. Systemene slutter å fungere hvis føreren overstyrer, det vil si betjener bremser, gasspedal eller ratt.
  2. Delvis automatisering: Føreren må overvåke at systemene fungerer riktig i trafikksituasjonen. Systemene kobles av hvis føreren overstyrer.
  3. Betinget automatisering: Systemene kan utføre automatiserte manøvrer under gitte forhold. Systemene overvåker trafikksituasjonen, men forventer at føreren tar over kontrollen ved behov. Føreren blir da varslet om å overta.
  4. Høy grad av automatisering: Kjøretøyene fungerer i stor grad som på nivå 3, men systemene kan i tillegg håndtere at fører ikke griper inn dersom betingelsene for bruk av automatiseringen opphører. Systemene er da programmert slik at kjøretøyet kjører til et sikkert sted og stanser.
  5. Full automatisering: Systemene sikrer at kjøretøyet utfører automatiserte manøvrer under alle forhold i trafikken.

Det skal i henhold til Amsterdamerklæringen utvikles og oppdateres felles definisjoner av oppkoblet og automatisert kjøring med SAE-nivåene som utgangspunkt.

Regulering

All veitrafikk er regulert av vegtrafikkloven. De spesielle bestemmelsene for utprøving av selvkjørende kjøretøy er regulert i Lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Helde, Roger (2019): Juss i veitrafikk og trafikkopplæring. Fagbokforlaget. ISBN: 9788245023084, Finn boken

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Vegtrafikklovgivning

Roger Helde
Dosent i juss og ledelsesfag, Nord universitet