selvinkriminering

Selvinkriminering, det å bidra til sin egen domfellelse ved å avgi forklaring eller gi tilgang til andre bevis. Etter straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 § 90 har siktede ikke plikt til å forklare seg. Etter § 123 kan ethvert vitne nekte å svare på spørsmål som vil kunne utsette vitnet for straff. Det samme gjelder for nære familiemedlemmer.

Etter amerikansk rett tilsvarer dette et begrep om å "påberope seg det femte grunnlovstillegg" i stedet for å svare på konkrete spørsmål der svaret er egnet til å påføre den som spørres et straffeansvar.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 14, jf. lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett, har betydning for vernet mot selvinkrimimering.

En annen side av selvinkrimineringsvernet er uskyldspresumpsjonen i straffesaker, som fastslår at det ikke kan brukes som bevis mot en person at han har benyttet seg av retten til ikke å inkriminere seg selv.

Videre lesning

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg