selvbilde

En persons selvbilde gir en oppsummering av hva personen mener om seg selv, ofte omtalt som selvkunnskap. Dette er informasjon man gjerne får på spørsmålet «fortell om deg selv». Selvbildet har også en sosial side, ofte omtalt som det sosiale selv. Sentralt her er hvordan personen fremstår, eller ønsker å fremstå, utad, eksempelvis gjennom medlemskap i klubber, politisk parti, og liknende. En tredje side ved personens selvbilde er hva personen faktisk gjør, gitt den selvkunnskap og det sosiale selvbilde man har.

Selvbildet en person faktisk har sees ofte i kontrast til hva man skulle ønske, en tenkt standard eller ideal.

Selvtillit dreier seg om personens vurdering av egne prestasjoner og seg selv på dimensjoner som god-dårlig, positiv-negativ. En person med høy selvtillit vil betrakte seg selv positivt (se seg selv som attraktiv, godt likt, dyktig). Motsatt vil en person med lav selvtillit vurdere seg lavere eller nøytralt på slike dimensjoner, men ikke nødvendigvis negativt. Forskning har vist at folk, spesielt de med lav selvtillit, gjerne unngår positive muligheter og utfordringer, slik at de dermed unngår å gjøre feil og komme i forlegenhet (dette omtales som selv-beskyttende strategier).

Personens identitet og selvbilde etableres fra barndom til voksen alder, og kan også endres. I stor grad er det de sosiale omgivelser (foreldre, venner, folk man omgås) som bidrar til etablering og endring av personens selvbilde. Dette skjer eksempelvis gjennom sosial sammenligning (Leon Festinger), ved at vi integrerer andres reaksjoner og atferd overfor det vi gjør og sier (selvpersepsjon), med mer. Motsatt slike sosiale mekanismer er det en populær oppfatning at personen selv er den beste til å «forstå seg selv», gjerne gjennom introspeksjon. Forskning har vist betydelige begrensninger i slik introspektiv kunnskap.

• utviklingspsykologi
• psykologi
• personlighet
• identitet
• selvhemming