Risikomatrise er et diagram for å oppsummere og beskrive risiko.
risikomatrise
Tradisjonelle risikomatriser
Et eksempel på en tradisjonell risikomatrise der en hendelse er angitt. Hendelsen er sannsynlig og har middels konsekvens. Risikovitenskapen advarer mot bruk av denne typen matrise.
Tradisjonelt har risikomatriser to dimensjoner (akser):
- a) konsekvens-/tapskategori for en gitt hendelse
- b) tilhørende sannsynlighet
Det er vanlig med tre til fem kategorier for hver dimensjon.
Et eksempel på en slik tradisjonell risikomatrise er vist i figur 1. En hendelse er avmerket. Den er sannsynlig og har middels konsekvenser knyttet til liv og helse.
Problemer med bruk av tradisjonelle risikomatriser
Risikovitenskapen advarer mot bruk av denne typen matrise, siden den kan være misvisende og lite informativ.
Det er to hovedgrunner til dette:
- Konsekvensene av hendelsene er i mange tilfeller ikke et punkt i matrisen, men flere punkt med ulike sannsynligheter. Brukes ett punkt vil en ofte tenke en typisk verdi eller «forventet verdi» (som er tyngdepunktet i sannsynlighetsfordelingen for de aktuelle konsekvenser), og denne verdien er i de fleste tilfeller lite informativ da spekteret av konsekvenser ikke synliggjøres. For eksempel kan hendelsen i figur 1 ha konsekvenser som strekker seg fra små konsekvenser til svært alvorlige konsekvenser. Hele spekteret er mulig og det å se på en typisk verdi eller forventningen er lite informativt. Viktige aspekter av risiko synliggjøres da ikke. Særlig problematisk er det at potensialet for alvorlige konsekvenser ikke blir synliggjort.
- To hendelser kan ha samme plassering i risikomatrisen, men kunnskapen som ligger bak vurderingene kan være helt forskjellige: i ett tilfelle er kunnskapen meget sterk, i et annet tilfelle svak. Dette synliggjøres ikke i matrisen. Fremstillingen blir også lett statisk, uten evne til å avspeile endringer i kunnskapen.
Farger brukes som oftest i risikomatriser for å indikere at risikoen er uakseptabel, akseptabel, og så videre. Dette er uheldig da slike «mekaniske» konklusjoner om sannsynlighet og konsekvens vil være preget av vilkårlighet og ikke fange opp viktige sider ved beslutningsproblemet, som for eksempel kunnskapen som ligger bak vurderingene og nytten knyttet til aktiviteten eller tiltaket som sees på. Hva som er akseptabel risiko, avhenger også av andre faktorer enn beregnet risiko. Dette kan være kostnader, omdømme eller folks opplevde risiko. Risikoanalyser informerer beslutningstaker, men spesifiserer ikke hva som er akseptabel risiko og løsning.
I praksis ser en ofte risikomatriser brukt uten at hendelsene som inngår er presist definert. Hva som ligger i sannsynlighetsbegrepet er også ofte uklart. Da blir det vanskelig å fortolke matrisen.
En ser ofte at analyser gjøres med basis i risikomatriser hvor det gis poeng for ulike kategorier av konsekvens og sannsynlighet. Disse poengene brukes så til rangeringer av hendelser med hensyn til risiko ved at poengene for konsekvens og sannsynlighet multipliseres. Denne metoden kan ikke faglig forsvares, se Aven m.fl. (2017), sidene 198-200. Risikoen blir feilaktig fremstilt.
Alternative risikomatriser
Alternativ risikomatrise med sannsynlighet knyttet til hendelse med gitt konsekvenskategori, og vurdering av kunnskapsstyrke. Hendelsen med svært alvorlige konsekvenser har lav sannsynlighet (usannsynlig) og svak kunnskapsstyrke. Det er derfor viktig å vurdere risikobidraget fra denne hendelsen spesielt nøye.
Alternativ risikomatrise der de to dimensjonene som vises er sannsynlighet og kunnskapsstyrke. Konsekvensen er låst. Hendelse 1 er lite sannsynlig og kunnskapsbasisen for denne vurderingen er svak. Hendelse 2 er mindre sannsynlig og vurderingen bygger på sterk kunnskap.
For å møte disse problemene, og spesielt 1) og 2) nevnt over, er det utarbeidet alternative risikomatriser.
En metode er å definere hendelsene sammen med en angivelse av konsekvensen. Det løser problem 1). Dersom en i utgangspunktet har en hendelse definert som brann, defineres mer detaljerte hendelser med å spesifisere hvilken konsekvens denne hendelse får. Tar vi for eksempel utgangspunkt i figur 1 får vi fem hendelser, brann med ubetydelige konsekvenser, brann med små konsekvenser, og så videre, helt opp til brann med svært alvorlige konsekvenser. Ofte er oppmerksomheten rettet mot de hendelsene som kan gi alvorlige or svært alvorlige konsekvenser.
Problem 2) håndteres med å angi en vurdering av styrken på kunnskapen som sannsynlighetene bygger på. Denne vurderingen bygger på kriterier som dette:
- Graden av relevante data og informasjon
- I hvilken grad forutsetningene som legges til grunn er rimelige
- Graden av enighet/konsensus blant eksperter
- I hvilken grad relevante fenomener og prosesser er godt forstått
- I hvilken grad kunnskapen er grundig evaluert.
Figur 2 viser et eksempel på en alternativ risikomatrise som avspeiler disse endringene. Fokus er på alvorlige or svært alvorlige konsekvenser. I eksempelet har hendelsen med svært alvorlige konsekvenser lav sannsynlighet (usannsynlig) og svak kunnskapsstyrke. Det er derfor viktig å vurdere risikobidraget fra denne hendelsen spesielt nøye.
Figur 3 viser en annen alternativ risikomatrise der konsekvensen er låst, typisk svært alvorlige konsekvenser eller minst alvorlige konsekvenser, og de to dimensjonene som vises er sannsynlighet og kunnskapsstyrke. I eksempelet er hendelse 1 lite sannsynlig og kunnskapsbasisen for denne vurderingen er svak, mens hendelse 2 er mindre sannsynlig og vurderingen bygger på sterk kunnskap.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Aven, T. (2022) Risiko og risikovitenskap. Oslo: Universitetsforlaget
- Aven, T., Røed, W., Wiencke, H.S. (2017). Risikoanalyse. 2. utgave Oslo: Universitetsforlaget.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.