Riksmatrikkel var i det tysk-romerske riket betegnelsen på en liste over det antall ryttere og fotsoldater hvert av de riksumiddelbare territoriene skulle stille til rikets hær i tilfelle krig, samt hvor mye de skulle bidra med til troppenes underhold og til drift av rikskammerretten. Listen ble også i tvilstilfeller påberopt som fasit på hvilke territorier som faktisk var riksumiddelbare, men den omfattet dessuten kurfyrstenes territorier, som i praksis ikke sto under keiserens overhøyhet.

Faktaboks

Også kjent som

tysk Reichsmatrikel, engelsk Imperial Register

Den første riksmatrikkelen ble proklamert ved riksmøtet i Nürnberg i 1422. Fra omkring år 1500 ble listen sortert under de nyopprettede rikskretsene, og etter hvert ble både kurfyrstedømmene og keiserens østerrikske arveland inkludert. Matrikkelen ble revidert flere ganger, blant annet ved riksdagen i Worms i 1521, da listen fastslo hærens samlede størrelse til 4202 ryttere og 20 063 fotsoldater. Matrikkelen ble i 1681 erstattet av en ny rikshærordning, som satte antallet tropper til 40 000 mann, hvorav 12 000 ryttere og resten fotsoldater.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg