regnskapsspråk

Regnskapsloven regulerer hvilke regnskapsspråk som er tillatt for norske foretak. Kravene til regnskapsavleggelsen er differensiert slik at større foretak med høy offentlig interesse har de strengeste regler. De minste foretakene har forenklede regler. De minste foretakene kan likevel som regel velge mer avanserte regnskapsspråk.

Regnskapsloven er primært bygd på en tradisjonell modell basert på historisk kost. Eiendeler måles i denne modellen til historisk anskaffelseskost nedregulering for avskrivning og nedskrivning. Eventuell verdiøkning vises først i regnskapet som gevinst ved salg av eiendelen. Dette prinsippet er til en viss grad tillempet ved at enkelte eiendeler som har en objektiv verdi i et likvid marked som enkelte børsnoterte aksjer og valutaposter kan måles til dagens verdi.

IFRS står for International Financial Reporting Standards og er det regnskapsspråket som alle børsnoterte foretak plikter å utarbeide sine konsernregnskap etter. Regnskapsloven åpner opp for at IFRS kan benyttes av samtlige regnskapspliktige. Da språket anses å være svært omfattende er det sjelden dette gjøres.

Betegnelsen Forenklet IFRS innebærer at regnskapet skal innregne og måle eiendeler og gjeld i all hovedsak etter IFRS-reglene. For presentasjon, oppstillingsplan og noteopplysninger er det gitt forenklede regler. Det finnes en forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.

For små foretak gir regnskapsloven noen forenklede regler. God regnskapsskikk for små foretak er dessuten regulert gjennom standardsetting av Norsk RegnskapsStiftelse i regnskapsstandarden NRS 8.

Regnskapsloven åpner opp for at organisasjoner som ikke har overskudd som formål kan avlegge regnskap basert på et annet sett av regler som i større grad avspeiler den aktiviteten som organisasjonen har hatt i perioden. Detaljene i dette regelsettet er utmyntet i en egen regnskapsstandard fra Norsk RegnskapsStiftelse.