Presum(p)sjon, (til presumere), formodning, antagelse. I juridisk språkbruk antagelse av noe som det sannsynligste under de gitte omstendigheter og så lenge det ikke kan føres bevis for det motsatte, begrunnelse bygd på sannsynlighetsbevis.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.