nærkringkasting

Nærkringkasting er radio- eller TV-utsendinger til et begrenset område, for eksempel en kommune.

En rekke land benytter omfattende former for nærkringkasting. I Norge brukes betegnelsen helst om lokalfjernsyn og nærradio, som dukket opp i 1980-årene. Etter stortingsvalget i 1981 delte regjeringen Willoch ut de første konsesjonene for nærradio, lokale kabelfjernsynssendinger og videreformidling av fjernsynssendinger fra satellitter. Forsøksvirksomheten ble utvidet i 1984, etter at Stortinget året før la opp nye retningslinjer. I 1987 ble loven om nærkringkasting vedtatt, og fra 1988 er uavhengig nærkringkasting tillatt permanent.

Mens antallet nærradioer raskt økte, var det vanskeligere å få i gang økonomisk drivverdige lokalfjernsynsstasjoner. Mange av de selskapene som ble opprettet i første halvdel av 1980-årene, ble nedlagt etter kort tid. Ti år senere ble det imidlertid igjen investert stort i lokalfjernsyn. Bakgrunnen var suksessen til de nasjonale reklamekanalene TV Norge og TV 2, som viste at det fantes et betydelig marked for fjernsynsreklame i Norge.

Fire av landets store mediebedrifter gikk i 1995 sammen om å etablere Norsk Lokal-TV A.S., som en kort tid ble landets største kjede av stasjoner. Selskapet ble imidlertid oppløst i 1997, og TVNorge ble da alene om å distribuere sendinger gjennom lokale fjernsynsstasjoner som dette selskapet har avtale med. Lokalfjernsynsstasjonene sender også egenproduserte programmer.