Nærkringkasting, radio- eller fjernsynsutsendelse til et begrenset område, f.eks. en kommune. En rekke land benytter omfattende former for nærkringkasting. I Norge brukes betegnelsen helst om lokalfjernsyn og nærradio som dukket opp i 1980-årene. Etter stortingsvalget 1981 delte regjeringen Willoch ut de første konsesjoner for nærradio, lokale kabelfjernsynssendinger og videreformidling av fjernsynssendinger fra satellitter. Forsøksvirksomheten ble utvidet 1984 etter at Stortinget året før la opp nye retningslinjer. 1987 ble loven om nærkringkasting vedtatt, og fra 1988 er uavhengig nærkringkasting tillatt permanent.

Mens antallet nærradioer raskt økte, var det vanskeligere å få i gang økonomisk drivverdige lokalfjernsynsstasjoner. Mange av de selskapene som ble opprettet i første halvdel av 1980-årene, ble nedlagt etter kort tid. Ti år senere ble det imidlertid igjen investert stort i lokalfjernsyn. Bakgrunnen var suksessen til de nasjonale reklamekanalene TVNorge og TV 2, som viste at det fantes et betydelig marked for fjernsynsreklame i Norge.

Fire av landets store mediebedrifter gikk i 1995 sammen om å etablere Norsk Lokal-TV A.S., som en kort tid ble landets største kjede av stasjoner. Selskapet ble imidlertid oppløst i 1997, og TVNorge ble da alene om å distribuere sendinger gjennom lokale fjernsynsstasjoner som dette selskapet har avtale med. Lokalfjernsynsstasjonene sender også egenproduserte programmer. Det har i alt blitt gitt 30 konsesjoner for drift av lokalfjernsyn i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.