motti

Motti er et finsk uttrykk som oppsto under vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen i 1939–1940, og som siden er blitt et militært begrep, basert på taktiske erfaringer fra denne krigen.

Motti er avledet fra det svenske ordet mått, og ble tatt i bruk av tømmerhuggere for å angi et visst mål ved (lunner). I militær sammenheng ble det brukt om et lite, avgrenset område. Ved å tvinge en motstander inn i en slik lomme kunne de finske styrkene med relativt små enheter holde og nedkjempe de overlegne sovjetiske styrkene. Derved utnyttet de mobile finske styrkene terrenget og klimaet til sin fordel, i en form for gerilja-lignende krigføring. Omvendt søkte sovjetiske avdelinger å grave seg ned med konsentrerte stillinger i et mindre område (en motti, i betydningen en motstandslomme) for der å forsvare seg, og eventuelt gå til motangrep.

I ettertid er motti-taktikk blitt et militært begrep knyttet til lærdommer fra den finske motstanden. Det brukes fortsatt i militær teori som et eksempel på hvordan en liten stat med begrensede militære styrker som kan operere selvstendig og utnytte naturgitte fordeler kan stå i mot angrep fra en i utgangspunktet overlegen motstander.

Fra selve vinterkrigen er flere kjente trefninger omtalt som motti-kamper. Det gjelder særlig kampene i Ladoga-Karelen. Også under det store slaget om Suomussalmi måtte de sovjetiske styrkene forsvare seg fra flere motti, og ble påført store tap.