Lystrykk, reproduksjonsmetode som ligner fotografisk kopiering. Man går ut fra et negativ som legges i kontakt med en kromgelatinert glassplate og belyses. Da kromgelatinhinnen gir store kontraster, må negativet være forholdsvis bløtt og som regel retusjeres for å avstemme lys- og skyggepartiene i forhold til hverandre. Etter belysningen utvannes kromgelatinplaten slik at kromsaltene fjernes, og platen blir holdbar (svarer til fiksering i fotografi). Den ferdige trykkplate innvalses med trykksverte eller trykkfarge, og man får et (sidevendt) bilde som under trykkingen overføres på papir.

I lystrykk deles ikke bildet opp ved hjelp av raster, man oppnår ekte gråtoner som i et fotografi. En godt utført reproduksjon kan vanskelig skjelnes fra originalen, og lystrykk egner seg derfor for reproduksjon av bilder i svart/hvitt eller farger, når man trenger mindre opplag og setter de største krav til høy kvalitet.

Grunnlaget for lystrykk ble lagt ved midten av 1800-tallet, da man fant at en kromgelatinhinne ved lysets innvirkning ble herdet og mistet evnen til å oppta fuktighet. Josef Albert (1825–86), en fotograf fra München, forbedret metoden og innførte hurtigpresser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.