Locus of control, i psykologien referer «locus of control» til hvor folk plasserer årsaker til ting som skjer, internt (indre, personlige faktorer) eller eksternt (ytre, miljømessige faktorer).

Begrepet intern vs. ekstern «locus of control» ble opprinnelig formulert av Julian Rotter på 1950-tallet, og var da ment som en beskrivelse av generelle tilbøyeligheter hos personer. Personer med intern «locus of control» vil oppfatte utfall og hendelser som et resultat av egen atferd; personer med ekstern «locus of control» ser tilsvarende utfall som et resultat av eksterne faktorer. En student som får A til eksamen vil ifølge dette kunne oppfatte det gode resultatet som en konsekvens av evner og eget arbeid (intern kontrollplassering); en annen vil oppfatte resultatet som en konsekvens av ytre omstendigheter (ekstern kontrollplassering).

Intern vs. ekstern orientering har betydning for oppfatning og atferd. Eksempelvis er det vist at personer med høy intern «locus of control» arbeider hardere mot et mål dersom de tror de kan kontrollere utfallet. Slike personer vil også i større grad enn personer med lav intern «locus of control» være mer tilbøyelige til å klandre seg selv ved uheldige utfall, selv når utfallet ikke er deres feil.

Fra 1960-tallet er begrepet «locus of control» også brukt innenfor attribusjonspsykologien som en beskrivelse av hvor folk plasserer årsaker til observerte hendelser, internt (eks. evne) eller eksternt (noe i situasjonen).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.