Kryobiologi, læren om nedfrysing og oppbevaring av levende celler og vev.

Det er to hovedprinsipper for nedfrysing: Ved programmert nedfrysing kjøles det ned ved et langsomt temperaturfall, vanligvis 1 °C per minutt. Den andre metoden er vitrifisering hvor celler og væske går over i en glassaktig fast fase gjennom raskt temperaturfall. I begge tilfeller blir det tilsatt stoffer som hindrer danning av iskrystaller som ellers vil sprenge cellene. Celler og vev kan oppbevares ved -70 °C i opptil seks måneder og i mer enn 10–15 år ved -196 °C, dvs. i flytende nitrogen. Etter opptining er levedyktigheten til materialet som regel over 90 %.

Slike fryseteknikker har stor anvendelse innen forskning, ved assistert befruktning, til oppbevaring av stamceller og til transplantasjon. Celler og små vevsbiter fra ulike organer blir oppbevart i forbindelse med behandling av forskjellige sykdommer, alt fra brannskader til artroser. Store biobanker er under oppbygging både til vitenskapelig, diagnostisk og terapeutisk bruk. Moderne fryseteknikker har blitt viktige hjelpemidler på alle områder av medisinen hvor man bruker celler og mindre vevsbiter.

Hele organer eller individer lar seg imidlertid ikke fryse ned i levedyktig stand, men ideen om at dette vil la seg gjøre i framtiden har tilhengere innen det som kalles kryonisering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

13. april skrev Steinar Kottum

Burde ikke oppfinneren Clarence Birdseye nevnes i denne artikkelen?

27. mai svarte Mari Paus

Hei! Takk for ditt innspill. Vi har ingen fagansvarlig for dette området, så dessverre kan vi verken svare på spørsmålet ditt eller utvide artikkelen med mer informasjon i øyeblikket. Forhåpentligvis får vi en fagansvarlig på plass snart som kan følge opp dette. Med vennlig hilsen Mari i redaksjonen.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.