Krigsutflytting, flytting av sivilpersoner fra områder som er eller antas å kunne bli utsatt for krigshandlinger, for å minske de skader og tap som befolkningen ellers kunne bli utsatt for ved angrep med moderne stridsmidler. De nærmere bestemmelser om krigsutflytting finnes i lov om sivilforsvaret av 17. juli 1953 og i kgl. res. av 5. juli 1963. Regjeringen treffer beslutning om tidspunktet for krigsutflytting. Forberedelse (planlegging) og gjennomføring er pålagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Krigsutflytting kan gjennomføres begrenset eller fullstendig.

Ved begrenset krigsutflytting skal visse personellgrupper som ikke deltar i arbeid av betydning for landets forsvar (bl.a. barn, gamle, uføre, gravide, kvinner som har omsorg for barn og gamle, lærerpersonale), flyttes ut. Ved fullstendig utflytting skal alle flytte ut som ikke gis pålegg om å bli tilbake. Slike pålegg kan gis for å sikre at livs- og krigsviktige funksjoner opprettholdes. Sivilbefolkningen vil motta varsel om krigsutflytting gjennom kringkastingen (etter alarmsignalet «Viktig melding. Lytt på radio»), dagspressen og på annen måte.

Ved krigsutflytting er enhver som eier eller rår over jernbane, fartøy, motorkjøretøy eller annet transportmiddel, pliktig til å transportere folk som er pålagt å flytte. Huseiere kan pålegges å gi krigsutflyttede husvære. Utgiftene ved krigsutflytting dekkes i det vesentligste av det offentlige. Krigsutflytting skal være forberedt for alle større byer og for en rekke mindre steder som antas særlig utsatt. Innkvartering av utflytterne i landdistriktene er også forberedt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.