Jobbusikkerhet, arbeidstakers reaksjon på ufrivillige endringer i jobbsituasjonen. Som et resultat opplever arbeidstaker egen posisjon som truet, og frykter å miste jobben. Jobbusikkerhet ses ofte blant ansatte som forblir i en bedrift etter nedbemanning, eller når man får mistanke om negativ endring i fremtiden. Både antakelsen om at «jobben min er utrygg» og hvordan individet takler utrygghet, er individuell. Dette medfører at samme situasjon kan gi ulik grad av jobbusikkerhet hos forskjellige arbeidstakere.

Man skiller ofte mellom to dimensjoner av jobbusikkerhet: kvalitativ og kvantitativ. Frykten for å bli oppsagt og arbeidsledig betegnes som kvantitativ jobbusikkerhet, mens frykten for å miste verdsatte aspekter av arbeidet, så som karrieremuligheter og lønnsordninger, betegnes som kvalitativ.

Flere arbeidsformer er å regne som objektivt utrygge, da de har en uforutsigbar natur som ikke gir noen garanti om fortsettelse etter et avtalt tidspunkt (for eksempel sesong- og deltidsansettelser, vikariat og freelancearbeid). Disse formene for arbeid oppleves ikke nødvendigvis som utrygge eller uforutsigbare. For arbeidstakere som forventer fast og langvarig ansettelse, involverer jobbusikkerhet en fundamental og ufrivillig endring i arbeidssituasjonen. Situasjonen endres fra stabil og trygg til uforutsigbar og utrygg. Dette medfører en opplevelse av manglende kontroll og uforutsigbarhet, som er sentrale trekk i opplevelsen av jobbusikkerhet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.