isklatring

Isklatring krever en del spesielt utstyr, for eksempel stegjern/kramponger (isbrodder), isøks og isbolter/isskruer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Isklatring er klatring i bratte isvegger på isbreer , i frosne fosser eller frosne vannsig. Man benytter samme sikringsprinsipp som i annen klatring. Mesteparten av isklatingen foregår i frosne fosser. Norge er kjent som et av verdens beste steder å klatre is på grunn av den lange sesongen. Rjukan er et spesielt yndet reisemål for utenlandske klatrere.

Flere steder, spesielt i øst europa, finnes det egne kommersielle anlegg for isklatring. Tyrili klatring på Lillehammer har forsøkt dette også i Norge noen vintere. Det arrangeres egne World Cup konkurranser for isklatring.

Utstyr

For å klatre is trenger man isøkser, stegjern og isskruer. Det finnes også isøkser og stegjern som er beregnet for bruk på isbre og til å hjelpe seg med på tinderangling. Isskruer er hule sylindere som man kan skru inn i isen som mellomforankringer.

Graderinger

Isklatring graderes på samme måte som annen klatring, men med en egn graderingsskala. Til forskjell fra annen klatring, er graderingen av is mer eller mindre lik over hele verden. Gradene i isklatring er i hovedsak avhengig av brattheten på isen.

  • WI2. Is med lav vinkel, opp mot 60 graders helning. Kan klatres med en øks om man har god teknikk.
  • WI3. Is med helning på 60 til 70 graders vinkel. Kan ha innslag av vertikale mindre partier.
  • WI4. Nesten vertikal is i partier opp mot 10 meter. Klatringen innebærer som regel at man må slippe en øks for å skru inn skruer i vertikalt terreng.
  • WI4. Som WI4, men med teknisk vanskelige partier grunnet tynn is, eller andre hindere for fri bevegelse.
  • WI5. Vertikale, eller nær vertikale partier på opp mot 20 meter. Klatringen innebærer at man bør plassere flere skruer i vertikalt terreng uten hviler mellom plasseringene.
  • WI5+. Som WI5, men med teknisk vanskelige partier som tynn is eller andre hindere for fri bevegelse.
  • WI6 Vertikal eller nær vertikal is i hele taulengder (20-60 meter). Klatringen innebærer at man må plassere mange skruer i vertikalt terreng uten hviler mellom plasseringene.
  • WI6+. Enten tekniske partier av lengre varighet eller deler av isen er overhengende, eller med innslag av klatring på fritthengende pillarer.
  • WI7. Lengre partier med overhengende is. Veldig sjeldent på naturlig is.

Historie

Den første klatringen på islagt underlag var i brefall som man måtte forsere for å komme seg opp på fjelltopper. Utstyret som var brukt den gangen med spikerstøvler eller kramponger (tidligere brukt begrep om enkle stegjern) og lange isøkser brukt til å støtte seg til innbød ikke til videre utforskning av isklatringen. Gjennom en forbedring i utstyret med kortere isøkser med vinklet håndtak og stivere stegjern samt hule skruer til å sikre med ble både vinterklatring på fjellet og isklatring videreutviklet og etterhvert en egen sport.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg