Hvit dverg er en liten og tett type stjerne som representerer et av de siste trinnene i utviklingshistorien for mange stjerner.

Mot slutten av en stjernes liv har den brukt opp alt kjernebrennstoff. Den gjennomgår da en kollaps hvor deler av stjernen blir kastet av og blir til en planetarisk tåke. Kjernen til stjernen fortsetter å kollapse til den når en tetthet på rundt 5 × 108 kilogram per kubikkmeter. Videre kollaps forhindres av elektrontrykket inni stjernen. Stjernen er blitt en såkalt hvit dverg, hvor tettheten er så høy at materien er degenerert.

På dette tidspunktet produserer ikke lenger stjernen energi gjennom fusjon. Den lever da på restene av termisk energi etter tidligere energiproduksjon. Med tiden vil den hvite dvergen avkjøles. Utstrålingen er liten og avkjølingen skjer derfor langsomt. Etter mange milliarder år vil en hvit dverg forandre seg til en usynlig sort dverg.

En typisk hvit dverg har en masse tilsvarende Solens masse og en liten radius på størrelse med Jorden. Tettheten er over en million ganger vannets tetthet og overflategravitasjonen er noen hundre tusen ganger så høy som på Jorden. Overflatetemperaturen er relativt høy, på over 10 000 grader kelvin.

For en hvit dverg vil radien være mindre desto større massen til stjernen som kollapser er. Det finnes derfor en øvre grense for massens størrelse. Denne grensen kalles Chandrasekhars grense og er på cirka 1,4 solmasser.

Stjerner med større masse må miste materie før de kan bli hvite dverger og dette skjer ved kontinuerlig gassutstrømning og ved at de gjennomløper et stadium som planetarisk tåke.

Stjerner med stor masse ender ikke livet sitt som hvite dverger, men kollapser i stedet til nøytronstjerner eller sorte hull.

En av de første hvite dvergen som ble oppdaget var ledsageren til stjernen Sirius som har en temperatur 8000 grader kelvin og derfor lyser med en hvit farge.

Antallet hvite dverger i universet er stort. Sannsynligvis utgjør de rundt 30 prosent av stjernene i vårt kosmiske nabolag, men de er vanskelig å observere på grunn av deres lave luminositet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.