gælisk fotball

Gælisk fotball
Av /NTB Scanpix.

Gælisk fotball er den irske nasjonalsporten, et ballspill som er en blanding av fotball og rugby.

Det spilles mellom to lag à 15 spillere på en rektangulær bane med maksimal størrelse ca. 146×91 meter og et målbur i hver ende. Målburene er 6,40 meter brede og 2,44 meter høye og voktes av en målvakt. Målstolpene fortsetter 2,44 meter over tverrliggeren. Ballen er en sirkelrund, luftfylt lærball med omkrets ca. 70 cm og vekt ca. 400 gram.

Man kan løpe med ballen ved å stusse den i bakken, samt slå eller sparke den videre. Kast av ballen er forbudt, likeledes å ta den opp fra bakken med hendene. Man scorer 3 poeng ved å sparke ballen inn i målburet eller 1 poeng ved å sparke den over tverrliggeren mellom målstolpene. Spillerne har ikke beskyttelsesutstyr. Angående bane og spilleregler har gælisk fotball store likhetstrekk med hurling, et irsk lagspill som spilles med køller.

Historie

Opprinnelsen til spillet er det tidligere caid, en måte å «frakte» en ball fra en by til en annen mens innbyggerne i den andre byen forsøkte å hindre det. Den første kjente kampen i gælisk fotball ble spilt i 1712. Spillet ble offisielt anerkjent i 1884 og sammen med hurling organisert i Gaelic Athletic Association. Siden 1887 har det vært arrangert irsk mesterskap mellom lag fra de enkelte grevskap (counties) med finalekamp i Dublin i september hvert år. Gælisk fotball spilles også noe i områder av USA hvor det er kolonier av irske emigranter.

Gælisk fotball regnes som forløperen til australsk fotball, og det spilles også landskamper mellom Australia og Irland i en spilleform med regler tillempet begge spillene (International Rules).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg