Gælisk fotball, irsk nasjonalsport, et ballspill som er en blanding av fotball og rugby. Spilles mellom to lag à 15 spillere på en rektangulær bane med maksimal størrelse ca. 146×91 m og et målbur i hver ende. Målburene er 6,40 m brede og 2,44 m høye og voktes av en målvakt, målstolpene fortsetter 2,44 m over tverrliggeren. Ballen er en sirkelrund, luftfylt lærball med omkrets ca. 70 cm og vekt ca. 400 g. Man kan løpe med ballen ved å stusse den i bakken, samt slå eller sparke den videre. Kast av ballen er forbudt, likeledes å ta den opp fra bakken med hendene. Man scorer 3 poeng ved å sparke ballen inn i målburet eller 1 poeng ved å sparke den over tverrliggeren mellom målstolpene. Spillerne har ikke beskyttelsesutstyr. Angående bane og spilleregler har gælisk fotball store likhetstrekk med hurling, et irsk lagspill som spilles med køller.

Opprinnelsen til spillet er det tidligere caid, en måte å «frakte» en ball fra en by til en annen mens innbyggerne i den andre byen forsøkte å hindre det. Den første kjente kampen i gælisk fotball ble spilt 1712. Spillet ble offisielt anerkjent 1884 og sammen med hurling organisert i Gaelic Athletic Association. Det arrangeres irsk mesterskap siden 1887 mellom lag fra de enkelte grevskap (counties) med finalekamp i Dublin i september hvert år. Spilles også noe i områder av USA hvor det er kolonier av irske emigranter.

Gælisk fotball regnes som forløperen til australsk fotball, og det spilles også landskamper mellom Australia og Irland i en spilleform med regler tillempet begge spillene (International Rules).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.