Hildring, siktmessig (optisk) fenomen som gjør at gjenstander i det fjerne synes å befinne seg høyere oppe enn de gjør i virkeligheten. Arter seg f.eks. ved at objekter som vanligvis er skjult under horisonten, blir synlig, ved at holmer og skjær synes løftet fra vannet eller ved at dønninger i det fjerne synes å tårne seg opp til høy sjø.

Hildring oppstår når det kommer relativt varm luft over kjølig hav slik at luften like over sjøen nedkjøles og får vesentlig større densitet og dermed større brytning (refraksjon) enn luften høyere oppe. Lysstrålene frem til iakttager følger dermed en krummere bane langs jordoverflaten enn ellers, og gjenstander synes å sveve i luften.

Hildring er alminnelig i rolig vær ved norskekysten, særlig om sommeren. Jfr. luftspeiling, der lysstrålene speiles istedenfor å bøyes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

28. mai 2014 skrev Jan Egil Kkristiansen

Som jeg er vant til å høre ordet, betyr det at øyer (og annet land) ser ut som om de svever, tilsynelatende fordi øya og himmelen speiles i vannflaten, så horisonten synes nærmere.



Det fenomenet opptrer mest om morran, med kald luft over et varmere hav, jfr. Hildringstimen av Erik Bye. Og er nettopp speiling, ikke brytning.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.