luftspeiling

Luftspeiling kan iakttas når luftens tetthet fra jordoverflaten og oppover avtar så sterkt at det oppstår totalrefleksjon. Objektet man ser under luftspeiling står på hodet.

Luftspeiling (prinsippskisse) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Luftspeiling, siktmessig (optisk) fenomen som gjør at himmelen, sjøen, observerte gjenstander e.l. speiles i atmosfæren.

Oppstår når det er et skarpt skille mellom luftlag av ulik temperatur og tetthet. Skyldes at lysets hastighet i luft minker når densiteten av luften øker; en markert overgang mellom luftlag av forskjellig densitet kan virke omtrent som et speil.

Det er temperaturen som er utslagsgivende for densiteten, og strålene blir alltid bøyd av eller reflektert i retning mot den kaldere luften. Når det ligger kald luft under varmere luft, f.eks. over kjølig sjø, kan man lavt på himmelen se speilbildet av skip, is eller fjell nær horisonten. En mye vanligere form for luftspeiling forekommer over en soloppvarmet asfalt- eller ørkenflate. En tynn hinne svært varm luft kan gi speilbilde av himmelen eller gjenstander nær horisonten. Komplisert temperaturfordeling kan gi deformerte speilbilder som også varierer med tiden.

Luftspeiling forekommer alene eller sammen med et løftet bilde (hildring). Jf. også fatamorgana.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg