luftspeiling

Luftspeiling kan iakttas når luftens tetthet fra jordoverflaten og oppover avtar så sterkt at det oppstår totalrefleksjon. Objektet man ser under luftspeiling står på hodet.

Av /Store norske leksikon ※.
Luftspeiling på en varm vei.

Artikkelstart

Luftspeiling er et optisk fenomen som gjør at himmelen, sjøen, observerte gjenstander eller lignende speiles i atmosfæren.

Faktaboks

Også kjent som

Mirage

Fenomenet oppstår når det er et skarpt skille mellom luftlag av ulik temperatur og tetthet. Siden lysets hastighet i luft minker når tetthet av luften øker, kan en markert overgang mellom luftlag av forskjellig tetthet virke omtrent som et speil. Det er temperaturen som er utslagsgivende for tettheten, og strålene blir alltid bøyd av eller reflektert i retning mot den kaldere luften.

Når det ligger kald luft under varmere luft, for eksempel over kjølig sjø, kan man lavt på himmelen se speilbildet av skip, is eller fjell nær horisonten. En mye vanligere form for luftspeiling forekommer over en oppvarmet asfalt- eller ørkenflate. En tynn hinne svært varm luft kan gi speilbilde av himmelen eller gjenstander nær horisonten. Kompliserte temperaturfordelinger kan gi deformerte speilbilder som også varierer med tiden.

Luftspeilinger forekommer alene eller sammen med et løftet bilde. Her blir lysstrålene bøyd istedenfor å speiles, se hildring og fatamorgana.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg