Gens, i oldtidens Roma en gruppe personer som hadde felles stamfar på mannssiden. De som hørte til samme gens, kaltes gentiles; felles for alle som hørte til en gens, var gentilnavnet (slektsnavnet) som alltid endte på -ius, f.eks. Tullius, Julius. En gens kunne igjen deles i flere familier, kjennelige på tilnavn (cognomen), f.eks. Cicero, Caesar; den enkelte mann kjentes på sitt fornavn, f.eks. Marcus, Gaius. Kvinner brukte normalt bare gentilnavnet i femininum, f.eks. Tullia, Julia. Gentiles ble forent ved visse ofringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.