friksjonssveising

Friksjonssveising er en sveisemetode for buttsveising av fortrinnsvis rotasjonssymmetriske emner, der sveisevarmen utvikles ved friksjon når delene presses sammen og roterer i forhold til hverandre. Når kontaktområdet er tilstrekkelig varmt og plastisk, blir rotasjonen stanset og delene stuket sammen i fast tilstand. Oksider og slagg presses ut av fugen og danner en grad.

Prosessen ble utviklet i Russland i slutten av 1950-årene. I sin opprinnelige form blir den brukt til påsveising av arbeidshoder og skjøtestykker på stenger og rør til kjøretøyer, til fjellboring på land og offshore, og generelt i maskinindustrien. Det er en kostnadseffektiv prosess, siden hodene vanligvis er av et bedre materiale enn stengene, og i likhet med andre faststoff-sveisemetoder der materialet ikke smelter, kan mange metaller og legeringer forbindes.

Rotasjon av lange stenger og rør kan være brysomt, og The Welding Institute har utviklet en spesiell teknikk, kalt radial friksjonssveising, til skjøting av rør. De to rørendene blir skråskåret og lagt riktig posisjonert, fastspent og sammenpresset, slik at skjøten danner en V-fuge. En ring med noe større diameter, profilert på innsiden med en V-formet svulst, blir tredd over rørene, og mens ringen roterer og utvikler friksjonsvarme i kontaktflaten, valses svulsten radialt inn i fugen.

Friction Stir Weldinger en prosess for sammensveising av plater. Her blir en roterende verktøytapp skjøvet inn i platefugen og føres langs denne. Friksjonen som oppstår, varmer opp og plastifiserer fugen med nærmeste omgivelser, og forbindelsen skjer ved at verktøyet trekker plastifisert materiale fra området foran verktøyet, og skyver og presser det bakover i fugen. Utstyret brukes til sammenføyning av plater av aluminium og til dels magnesium i skips- og fergedekk, oljetanker, jernbanevogner og andre platekonstruksjoner.