Norges Grunnlov ble vedtatt 17. mai 1814 og er verdens nest eldste grunnlov som fortsatt er i kraft. Dette betyr at Grunnloven, slik den ble vedtatt i 1814, har vist seg å være levedyktig i lang tid. Grunnloven av 1814 innehold imidlertid kun enkelte bestemmelser om menneskerettigheter. Det er viktig at Grunnloven gir et dekkende bilde av hvilke verdier det norske samfunn bygger på. Økt betydning av internasjonale menneskerettigheter i Norge, se for eksempel menneskerettsloven, og den generelle utviklingen av samfunnet gjorde at det etter hvert oppstod et behov og ønske om å endre Grunnloven slik at menneskerettigheter ble gitt større plass. I og med at det kreves mer for å endre Grunnloven enn for å endre vanlige lover, er grunnlovsfesting også ansett for å sikre at menneskerettigheter vil bli ivaretatt også for kommende generasjoner.

Markeringen av 200 års jubileet for Grunnloven 17. mai 2014 var foranledningen til at Stortingets presidentskap i juni 2009 nedsatte Menneskerettighetsutvalget. Utvalget hadde i oppdrag å «utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det mål å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter Grunnlovs rang.», se Dok. 16 (2011-12) s. 12. Utvalget la frem sin utredning i desember 2011, se Dok. 16 (2011-12).

Den 13. mai 2014 vedtok Stortinget en ny del E, med tittelen «Menneskerettigheter», i Grunnloven. En rekke nye menneskerettighetsbestemmelser ble med dette inkludert, både sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Det var særlig debatt knyttet til inkludering av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i Grunnloven, og ikke alle forslagene fra Menneskerettighetsutvalget fikk det nødvendige 2/3 flertall.

Grunnloven kapittel E inneholder i dag følgende menneskerettigheter:

  • Retten til liv, forbud mot tortur, slaveri og tvangsarbeid (§ 93). Ny 2014
  • Vern mot vilkårlig frihetsberøvelse (§ 94). Ny 2014
  • Rett til en rettferdig og offentlig rettergang ved uavhengige domstoler (§ 95). Ny 2014
  • Straff bare etter lov og dom, uskyldspresumsjonen og forbud mot konfiskasjon (§ 96). Delvis ny 2014
  • Forbud mot retroaktiv lovgivning (§ 97)
  • Rett til likhet for loven og forbud mot usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling (§ 98). Ny 2014
  • Ytringsfrihet (§ 100)
  • Forenings- og forsamlingsfrihet (§ 101). Ny 2014
  • Rett til respekt for privat- og familielivet, hjemmet og kommunikasjon (§ 102). Ny 2014
  • Barns rett til å bli hørt, at barnets beste er et grunnleggende hensyn, integritetsvern og rett til grunnleggende økonomisk, sosial og helsemessig trygghet (§ 104). Ny 2014
  • Eiendomsvern (§ 105)
  • Bevegelsesfrihet og rett til ut- og innreise i riket (§ 106). Ny 2014
  • Samefolkets rettigheter som urfolk (§ 108)
  • Retten til utdannelse (§ 109). Ny 2014
  • Retten til arbeid og rett til offentlig støtte for den «som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold» (§ 110). Ny 2014
  • Rett til et bærekraftig miljø og til informasjon om miljøets tilstand og om virkningen av inngrep (§ 112). Delvis ny 2014
  • Myndighetsinngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov (legalitetsprinsippet) (§ 113). Ny 2014

Retten til religionsfrihet er ikke inntatt sammen med de øvrige menneskerettighetsbestemmelsene i Grunnloven del E, men er tatt inn i Grunnloven §§ 2 og 16.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.