Forfølgningsrett er betegnelse på retten til å forfølge og felle såret vilt på arealer der man ikke er jaktberettiget. Forfølgningsretten er lovfestet i viltloven § 34. Forfølgningsretten opphører ved utgangen av den dag da viltet er kommet inn på annen manns grunn. Jegeren har bevisbyrden. Grunneieren og viltnemnda skal varsles om forfølgningen.

Hovedregelen er at storviltjakt er en grunneierrett, det følger av viltloven § 27. All storviltjakt forutsetter derfor i utgangspunktet at man har tillatelse fra grunneieren. Forfølgningsretten er unntak fra dette.

Begrunnelsen for forfølgningsretten er hensynet til det skadeskutte dyret. Forfølgningsretten er et utslag av prinsippet om human jakt som fremgår av viltloven § 19, og som fastsetter at jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser. Eiendomsgrenser og jaktrett skal derfor ikke være barrierer som hindrer jegeren i å fortsette jakten på skadeskutt vilt selv om dyret beveger seg over i et terreng der jegeren ikke har rett til å jakte.

Viltloven (Lovdata)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.