Ettergjæring er en roligere gjæring som oftest følger en voldsom hovedgjæring ved alle tekniske gjæringer. Ettergjæringen faller ofte sammen med lagringen. For vin finner det gjerne sted en malolaktisk gjæring der eplesyre omdannes til melkesyre, en prosess som gjør det ferdige produkt bløtere. Denne kan skje umiddelbart etter hovedgjæringen eller inntil et halvt år senere, alt avhengig av temperatur og bakterietilgang. Den malolaktiske gjæringen kan også totalt utebli. Ved de ulike formene for ettergjæring dannes foruten karbondioksid og alkohol – som ved den hurtige gjæringen – også en del lukt- og smaksstoffer.
På ferdigtappet vin kan ettergjæring være ønsket (se champagne) eller uønsket. Uønsket ettergjæring oppstår hos stille viner etter bakteriepåvirkning. Vinen får en stram lukt og smak, blir urolig og kan bli udrikkelig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.