Element kan bety det samme som grunnstoff på norsk, men ordet har også andre betydninger i norsk. Ordet kan bety 'bestanddel' eller sammensetninger som galvanisk element eller varmeelement. Derfor bør man ikke bruke element om grunnstoff på norsk.

Etter Aristoteles regnet man i gresk naturfilosofi med fire elementer: jord, vann, luft og ild. Man antok at egenskapene til ethvert stoff var bestemt av mengden de inneholdt av hvert av disse elementene. Men disse elementene kunne gå over i hverandre, fordi de hadde en egenskap felles (se figuren). Dermed kan de ikke sees på som grunnstoffer slik Lavoisier definerte et grunnstoff, og slik vi definerer et grunnstoff i dag, nemlig som et stoff som ikke lar seg dele i enklere stoffer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.