Element kan bety det samme som grunnstoff på norsk, men ordet har også andre betydninger i norsk. Ordet kan bety 'bestanddel' eller sammensetninger som galvanisk element eller varmeelement. Derfor bør man ikke bruke element om grunnstoff på norsk.

Etter Aristoteles regnet man i gresk naturfilosofi med fire elementer: jord, vann, luft og ild. Man antok at egenskapene til ethvert stoff var bestemt av mengden de inneholdt av hvert av disse elementene. Men disse elementene kunne gå over i hverandre, fordi de hadde en egenskap felles (se figuren). Dermed kan de ikke sees på som grunnstoffer slik Lavoisier definerte et grunnstoff, og slik vi definerer et grunnstoff i dag, nemlig som et stoff som ikke lar seg dele i enklere stoffer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.