Element betyr bestanddel, det vil si en del av noe.

På engelsk betyr element grunnstoff, og det har smittet over til norsk. Men da element kan bety så mye på norsk burde vi fortsatt kalle de stoffene som er gitt i periodesystemet for grunnstoffer, ikke elementer.

Etter Aristoteles regnet man i gresk naturfilosofi med fire elementer: jord, vann, luft og ild. De var ikke grunnstoffer slik vi definerer et grunnstoff i dag.

Helt frem til slutten av 1700-tallet holdt denne teorien seg. Man antok at egenskapene til ethvert stoff var bestemt av mengden de inneholdt av hvert av disse elementene. Men disse elementene kunne gå over i hverandre, fordi de hadde en egenskap felles (se figuren). Dermed kan de ikke sees på som grunnstoffer slik Lavoisier definerte et grunnstoff, og slik vi definerer et grunnstoff i dag, nemlig som et stoff som ikke lar seg dele i enklere stoffer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.