Eksplosjonsforming, metode for forming av metalliske materialer under høyt trykk, frembrakt av kontrollert detonasjon av sprengstoff. Arbeidsstykket festes til formen (undersenken) ved hjelp av en spennring, og form, ring og arbeidsstykke nedsenkes i vann. En sprengladning bringes til å eksplodere i en tilpasset avstand, trykkbølgen forplanter seg gjennom vannet og presser arbeidsstykket mot formen. Vanlig praksis er at rommet mellom plate og form blir evakuert for å unngå luft som forstyrrer prosessen, men det kan være tilstrekkelig å forsyne formen med en slippluft-kanal. Materialet i formen kan være alt fra stål til sement, avhengig av prosessparametrene.

Den høye deformasjonshastigheten øker formendringsevnen i materialet, slik at også mindre duktile materialer kan formes. Jevn trykkfordeling over arbeidsstykket er også en fordel, særlig ved fremstilling av gjenstander med komplisert form. Teknikken ble først utviklet i Ukraina i 1950-årene, men har gjennomgått flere forandringer de siste tiår. Den er for eksempel tilpasset innvendig profilering av rør, og brukes idag helst til produksjon av store gjenstander i små serier, der betydelige utgifter til form og presse kan innspares. Eksempler er deler til biler, båter, fly og romfart. Den 4 m lange motorkapselen til USAs romferge er eksplosjonsformet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.