eksplosjonsforming

Arbeidsstykket festes til formen (undersenken) ved hjelp av en spennring, og form, ring og arbeidsstykke nedsenkes i vann. En sprengladning bringes til å eksplodere i en tilpasset avstand, og trykkbølgen forplanter seg gjennom vannet og presser arbeidsstykket mot formen.

Vanlig praksis er at rommet mellom plate og form blir evakuert (tømt for luft) for å unngå luft som forstyrrer prosessen, men det kan være tilstrekkelig å forsyne formen med en slippluft-kanal.

Materialet i formen kan være alt fra stål til sement, avhengig av prosessparametrene.

Den høye deformasjonshastigheten øker formendringsevnen i materialet, slik at også mindre duktile materialer kan formes. Jevn trykkfordeling over arbeidsstykket er også en fordel, særlig ved fremstilling av gjenstander med komplisert form.

Teknikken ble først utviklet i Ukraina i 1950-årene, men har gjennomgått flere forandringer. Den er for eksempel tilpasset innvendig profilering av rør, og brukes idag helst til produksjon av store gjenstander i små serier, der betydelige utgifter til form og presse kan innspares. Eksempler er deler til biler, båter, fly og romfart.