Einerlærsopp er en stilksporesopp. Den er vidt utbredt. Fruktlegemene er tiltrykket substratet i fersk tilstand, men kanten vil ofte løfte seg og danne en liten hatt i tørr tilstand. Overflaten er glatt og lyse brun til oker. Arten vokser bare på undersiden av nokså tykke einergreiner eller stammer, derav det norske navnet. Den følger vertsplanten i hele landet og hele den nordlige halvkule. Det første leddet i det latinske slektsnavnet viser til sporene som reagerer i en jodløsning – det vil si at de er amyloide og blir blågrå til fiolette. Det siste leddet viser til slekten lærsopp - Stereum – som viser til vokseformen. Laevigatum betyr glatt og viser til overflaten på soppen.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Amylostereum laevigatum

Alle artene i slekten har et fascinerende symbiotisk samliv med vedvepsslekten Sirex som overfører soppen når den legger egg i veden. Her vil soppsporene spire og danne mycel som begynner å bryte ned veden, som så vil være tilgjengelig som mat for larvene når eggene klekkes. Under denne prosessen vil larvene bli infisert med soppen som så igjen overføres videre til det voksne individet når egget klekkes og insektet forlater trestammen, og dermed er ringen sluttet.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

einerlærsopp
Amylostereum laevigatum

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg