Dusun, kadazan, tuhun ngaavi, den største folkegruppen i den malaysiske delstaten Sabah på Nord-Borneo; teller ca. 500 000. Språket er austronesisk, og er nært beslektet med andre språk på Borneo. Dusunene er etterkommere etter jordbruksfolk som kom til øya for minst 5000 år siden. Hovednæringen er risdyrking i kunstig vannede terrasser, som suppleres av hagebruk (søtpoteter, yams, maniok, bønner). De holder griser og vannbøfler, som spiller en viktig rolle både økonomisk og rituelt. Slektskap regnes både på mors- og farssiden, og ekteskap mellom tremenninger eller nærmere beslektede er forbudt.

Tradisjonelt har dusunene bodd i langhus, bygninger på 100 meters lengde eller mer, der hver kjernefamilie har hatt egen «leilighet». Denne boformen avløses etter hvert av småhus. Inntil 1940-årene var det ikke uvanlig at konflikter mellom lokale grupper (langhus) resulterte i hodejakt. Ellers er mennene kjent for sine intrikate tatoveringer.

I løpet av de siste 2000 år har dusunene hatt kulturell og økonomisk kontakt med kinesiske handelsfolk, sumatranske buddhister, javanesiske hinduer, malaysiske muslimer og europeiske, først og fremst britiske, kolonister. I dag er de fleste dusuner kristne, mens en del er muslimer. Imidlertid spiller tradisjonelle trosforestillinger fremdeles en rolle, særlig i forbindelse med jordbruket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.