dressurridning

Den britiske rytteren Charlotte Dujardin under sommer-OL i London i 2012.

dressurridning av . CC BY SA 3.0

Dressurridning er en gren innenfor ridesport hvor hest og rytter sammen, som en ekvipasje, demonstrerer hestens bevegelsesmuligheter og lydighet.

Faktaboks

Uttale
dressˈurridning

I dressur som konkurranseform utfører ekvipasjen ulike øvelser i et program med ulike gangarter, vendinger og overganger. Dressurridning er en OL-gren fra 1912 og konkurransen foregår innenfor en oppmålt ridebane på 20 ganger 60 meter.

Rytteren styrer hesten via små og nesten umerkelige signaler, slik at den gir inntrykk av å utføre øvelsene av seg selv. Opptil fem dommere gir karakterer fra null til ti, samt eventuelle straffepoeng for feil i programmet. Obligatorisk i alle dressurprogram er visning av gangartene skritt, trav og galopp, samt holdt, rygging og vendinger og overganger mellom gangarter og temposkifter i disse.

Mer avanserte øvelser er «changementer» (flygende galoppombytter), figurridning i form av sirkler (volter) og halvsirkler forbundet med rette linjer (serpentiner), samt sideøvelser hvor hestens forpart og bakpart følger hvert sitt spor (sjenkelvikning, travers, versade). De vanskeligste øvelsene er piruett (dobbel helomvending på bakparten i galopp), passage (langsomt trav med høye benløft) og piaff (trav på stedet). I internasjonale mesterskap benyttes ofte selvvalgte program som ris til musikk på en fastsatt tid (kür, fristil).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg