Dressurridning er en gren innenfor ridesport hvor hest og rytter sammen, som en ekvipasje, demonstrerer hestens bevegelsesmuligheter og lydighet.
Faktaboks
- Uttale
- dressˈurridning
I dressur som konkurranseform utfører ekvipasjen ulike øvelser i et program med ulike gangarter, vendinger og overganger. Dressurridning er en OL-gren fra 1912 og konkurransen foregår innenfor en oppmålt ridebane på 20 meter ganger 60 meter.
Rytteren styrer hesten via små og nesten umerkelige signaler, slik at hesten gir inntrykk av å utføre øvelsene av seg selv. Opptil fem dommere gir karakterer fra null til ti, samt eventuelle straffepoeng for feil i programmet. Obligatorisk i alle dressurprogram er visning av gangartene skritt, trav og galopp, samt "holdt" (hvor hesten står helt stille og parallelt oppstilt med fram- og bakbeina), rygging (skritt bakover) samt vendinger og overganger mellom gangarter og temposkifter i disse.
Mer avanserte øvelser er «changementer» (flyvende galoppombytter), figurridning i form av sirkler (volter) og halvsirkler på 8 og 10 diameter, forbundet med rette linjer (serpentiner), samt sideøvelser hvor hestens forpart og bakpart følger hvert sitt spor (sjenkelvikning, travers, versade). De vanskeligste øvelsene er piruett (dobbel helomvending på bakparten i galopp), passage (langsomt trav med høye beinløft) og piaff (trav på stedet). I internasjonale mesterskap benyttes ofte selvvalgte program som ris til musikk på en fastsatt tid (kür, fristil).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.