Digitalt stereoinstrument, spesialutrustet datamaskin for fotogrammetrisk framstilling av digitale kart.

Maskinen mates med digitale bildedata fra flyfotografering, samt data om kameraets indre geometri og koordinater for kjente punkter på bakken. Maskinens programvare beregner bildenes ytre orientering, dvs. at kameraobjektivets koordinater og retning under hver eksponering bestemmes. Dette skjer for alle bilder under ett gjennom en aerotriangulering. I beregningen inngår foruten kjentpunktene et stort antall forbindingspunkter, dvs. punkter som kan gjenkjennes i to eller flere overlappende bilder. Gjenfinning av forbindingspunkter skjer automatisk ved mønstergjenkjenning, og kan i tillegg utføres manuelt av operatøren.

Etter fullført ytre orientering kan operatøren hente fram bildepar over samme område tatt fra ulik posisjon. Som ved analog fotogrammetri i en autograf gir et slikt bildepar mulighet for stereoskopisk betraktning av det avfotograferte landskapet. I en DFA vises begge bilder samtidig på samme skjerm. Den menneskelige synssansens treghet utnyttes her på den måten at skjermen veksler mellom høyre og venstre bilde med høy frekvens (120 Hz). Operatøren bruker et par spesialbriller som vekselvis avblender høyre og venstre øye 60 ganger pr. sekund. Resultatet er at operatøren opplever å se venstre bilde med venstre øye og høyre bilde med høyre øye, og stereosyn oppstår.

Operatøren fører et målemerke rundt i den tredimensjonale modellen, og dataprogrammet registrerer merkets koordinater. På denne måten genereres en digital kartfil med koordinater i x, y og z for de objektene som målemerket føres over. I tillegg legger operatøren inn temakoder for de objektene som registreres. Det er mulig å innspeile de registrerte kartdataene på skjermen, slik at operatøren lett kan se hva som er tegnet og kontrollere resultatet mot bildemodellen.

Foruten bildedata levert av digitalt opptaksutstyr kan en DFA også bruke skannede analoge flybilder som inndata.

Kart produsert i en heldigitalisert prosess har større nøyaktighet enn kart fra skannede bilder og kart framstilt med analogt utstyr. Blant annet gir en DFA mulighet for å korrigere for lysets refraksjon under fotografering, noe som er umulig i en analog prosess.

Digitale arbeidsstasjoner kan også brukes til framstilling av digital terrengmodell. Dette skjer gjennom en langt på vei automatisert prosess ved hjelp av mønstergjenkjenning.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.