Dagnordlys, diffuse, svake nordlysformer som opptrer på nordlysovalen, hovedsakelig i rødt, men med innslag av sterke, kortvarige strukturer og diskrete former i grønt .

Dagnordlyset dannes hovedsakelig av elektroner fra solvinden som trenger ned i atmosfæren gjennom polarkløften, en «magnetisk trakt» som gir solvindpartiklene direkte adgang til den øvre atmosfære. Disse elektronene gir opphav til det røde lyset. Siden de har lavere energi enn partiklene som forårsaker nattnordlyset, vil nordlyset om dagen ligge høyere enn om natten, typiske høyder er henholdsvis 300–400 km og 100–150 km. Det røde lyset er vanligvis for svakt til å kunne observeres med det bare øyet.

De grønne strukturene i dagnordlyset dannes av mer høyenergetiske, akselererte partikler og lysutsendelsen foregår derfor i lavere høyder. Disse strukturene er også godt synlige.

Dagnordlyset ligger vanligvis 8–10° lenger mot nord enn nattnordlyset, og kan dermed i europeisk sektor observeres over Svalbard, hvor man omkring vintersolverv også har tilstrekkelig mørk himmel om dagen til å kunne se nordlyset. Tilsvarende lysutsendelser skjer på den sørlige halvkule. (Se nordlys, magnetosfæren.)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.