Classic rock er et begrep som dukket opp i 1978, da London Symphony Orchestra spilte inn et instrumentalalbum, Classic Rock, sammen med full rockebesetning (el-gitar, el-bass, trommer, keyboards). Repertoaret var kjente rockelåter i pompøs, symfonisk tapning. Det ble en stor salgssuksess, i likhet med de fleste oppfølgerne gjennom hele 80-tallet. Den svenske pianisten Robert Wells har hatt suksess med det samme lydbildet siden 1989, da han ga ut albumet Rhapsody In Rock. Mange av oppfølgerne har «rhapsody in rock» i tittelen.
Classic rock fikk en ny betydning på slutten av 90-tallet, og betegner nå melodiøs, radiovennlig, fengende rock og hardtslående pop. Her er noen eksempler på classic rock-artister: R.E.O. Speedwagon, Status Quo, ZZ Top, Queen, Journey, Foreigner, Rush, Def Leppard, Boston, Van Halen, Aerosmith, Styx, Kiss, Bachman-Turner Overdrive, Grand Funk Railroad, Heart, Scorpions, Cheap Trick, Kansas, Blue Öyster Cult, Ted Nugent, Bob Seger, Bad Company, Asia, Toto, Barclay James Harvest og norske Return og Stage Dolls.
Siden 1998 har det britiske musikkbladet Classic Rock kommet ut.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.