Status Quo, britisk rockegruppe dannet i London i 1967 av Francis Rossi (f. 1949), vokal og gitar, Rick Parfitt (1948-2016), gitar og vokal, Alan Lancaster (f. 1949), bass og vokal, John Coghlan (f. 1946), trommer, og Roy Lynes (f. 1943), orgel og vokal. Status Quo er et av verdens mest populære og lengstlevende band. De var innom psykedelisk pop og bluesrock før de i 1972 gikk over til å spille monoton og fengende boogierock. Soundet ble skapt av at låtskriverne og vokalistene Rossi og Parfitt kjøpte seg Telecaster-gitarer og begynte å spille unisont. På 1980-tallet ble platene mer pop- og keyboardspregete, og midt på 1990-tallet fikk de hjemlig suksess med coverversjoner.
Historikk
Francis Rossi kalte seg Mike Rossi de første årene, og hans fengende og småpsykedeliske popsang Pictures Of Matchstick Men (1967) ble bandets debutsingle. Den ble stor hit i 1968 i USA og Storbritannia (hvor oppfølgeren Ice In The Sun fikk like stor suksess samme år). Og bandet slo an i hjemlandet med den bluesrockaktige singlen Down The Dustpipe i 1970. De fire første albumene solgte imidlertid dårlig: Picturesque Matchstickable Messages From The Status Quo (1968), Spare Parts (1969), Ma Kelly's Greasy Spoon (1970) og Dog Of Two Head (1971). Lynes hadde sluttet foran sistnevnte, men så fant Status Quo sitt boogierocksound, og albumet Piledriver (1972) og singlen Paper Plane ble store britiske suksesser i 1973.
Hits
Deretter strømmet hitene på, etter hvert også i store deler av Europa: Caroline i 1973; Break The Rules og Down Down i 1974; Roll Over Lay Down (live) i 1975; Rain, Mystery Song og Wild Side Of Life i 1976; Rockin' All Over The World i 1977; Again And Again i 1978: Whatever You Want og Living On An Island i 1979; What You're Proposing og Lies/Don't Drive My Car i 1980; Something 'Bout You Baby I Like og Rock'n'Roll i 1981; Dear John og Caroline (Live At The N.E.C.) i 1982; Ol' Rag Blues, A Mess Of The Blues og Marguerita Time i 1983; The Wanderer i 1984.
Også albumene ble storselgere.
Fra 1980-tallet
Coghlan sluttet i 1981 og ble erstattet av trommeslageren Pete Kircher. Samtidig ble keyboardisten Andy Bown, som hadde turnert med Status Quo siden 1976, fullt medlem.
I 1984 ble Status Quo oppløst, men de gjenoppsto året etter på Live Aid-konserten. Deretter fikk Lancaster sparken, og bandets bassist har siden vært John "Rhino" Edwards. Jeff Rich var deres trommeslager fram til år 2000, da han ble avløst av Matt Letley. Siden 1986 har Status Quo hatt en rekke Topp 30-hits i hjemlandet, men bare nådd Topp 10 med Rollin' Home og In The Army Now (2. plass i Norge) i 1986, Burning Bridges (On And Off Again) i 1998 og Anniversary Waltz - Part One i 1990. De mest solgte albumene har vært In The Army Now (1986), Ain't Complaining (1988), Rock 'Til You Drop (1991), Thirsty Work (1994) og Don't Stop (The 30th Anniversary Album) (1996).
Letley sluttet i 2012, samme år som Status Quos mest kjente besetning ble samlet i anledning en dokumentar: Rossi, Parfitt, Lancaster og Coughland. I mars 2013 holdt de fire en rekke konserter i England. Det året kom også soundtracket til en film med Rossi og Parfitt i rollene: Bula Quo!. Bandets nye trommeslager ble Leon Cave. Grunnet hjerteproblemer trakk Parfitt i 2016 seg fra å spille live med Status Quo. Han døde samme år. Ny gitarist er Richie Malone.
Album
- Hello! (1973)
- Quo (1974)
- On The Level (1975)
- Blue For You (1976)
- Live (1977)
- Rockin' All Over The World (1977)
- If You Can't Stand The Heat (1978),
- Whatever You Want (1979)
- Just Supposin' (1980)
- Never Too Late (1981)
- 1+9+8+2 (1982)
- Back To Back (1983)
Kommentarer
7. oktober 2011 skrev Knut-Arne Øvreseth
Pr. oktober 2011 har Status Quo solgt 120 mill. album. Stort sett i Europa. Svært ukjente i USA. Særlig det siste albumet gitt ut i 2011 QUID PRO QUO, har solgt mye. Og over 60 single hits i England.
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.