Billedrør, vakuumrør som omgjør elektriske spenningsvariasjoner til tilsvarende variasjoner i lysintensiteten på en billedskjerm i røret. Billedrøret er en videreutvikling av katodestrålerøret, som første gang ble beskrevet i 1897.

Billedrøret brukes spesielt til fjernsyn og dataterminaler. Av andre anvendelsesområder kan nevnes radar- og sonarteknikk og teknisk/vitenskapelige instrumenter.

Hoveddelene i røret er en glasskolbe med billedskjerm, en elektronkanon og avbøyningsspoler. Glasskolben er tilnærmet lufttom med et gasstrykk som er en 10-9 del av atmosfæretrykket. Innsiden av fronten på røret, billedskjermen, er belagt med et fluorescerende belegg som ved bestråling av elektroner avgir svart/hvitt lys. Bak dette belegget ligger en tynn hinne av aluminium som er gjennomtrengelig for elektroner, men som reflekterer lys, slik at alt lys som blir generert i belegget blir reflektert ut i rommet.

Lyset på skjermen skyldes at en tynn elektronstråle avsøker skjermen i et stort antall horisontale linjer. Den horisontale og vertikale bevegelsen (avbøyningen) av elektronstrålen besørges av et varierende magnetfelt frembrakt av spoler plassert rundt halsen på billedrøret.

Oppgaven til elektronkanonen er å generere en elektronstråle med høy hastighet. Kanonen består i hovedsak av katode, styregitter, fokuseringsanode og akselerasjonsanode. Katoden frigjør elektroner når den blir oppvarmet av en glødetråd. Elektronene bringes opp i høy hastighet av akselerasjonsanoden, som har en spenning på rundt 20 kV. Fokuseringsanoden samler elektronene til en tynn stråle, og spenningen på styregitteret bestemmer intensiteten på elektronstrålen. Når intensiteten på strålen varierer, vil elektronstrålen, når den avsøker billedskjermen, gi et lys med varierende styrke. Tilfører vi styregitteret en egnet varierende spenning, får vi tegnet et bilde på skjermen. Fargen på bildet bestemmes av typen fluorescerende belegg, og på en svart/hvitt skjerm vil lyset være en gråtone mellom svart og hvitt.

Selve oppbyggingen og virkemåten er tilsvarende i et fargebilledrør som i et svart/hvitt billedrør. Fargebilledrøret må imidlertid ha visse tilleggsfunksjoner.

I et fargebilledrør må skjermen inneholde tre ulike typer fluorescerende belegg som gir hver sin farge: rødt, grønt og blått. I skyggemaskerøret er disse fargene plassert i små punkter med diameter ca. 0,2 mm, gruppert tre og tre i trekanter. De tre fargene i trekanten avsøkes med hver sin elektronstråle. Siden punktene i trekanten ligger tett inntil hverandre, er ikke øyet i stand til å skille fargene fra hverandre og oppfatter summen som én farge bestemt ved additiv fargeblanding.

Skyggemaskerøret har tre separate elektronkanoner, én for hver farge, plassert i trekantform. Intensiteten til hver elektronstråle styres av separate styregitre som tilføres spenninger proporsjonalt med innholdet av rødt, grønt og blått. Tre elektronstråler avsøker nå samtidig skjermen i horisontale linjer, og for å sikre at riktig stråle treffer riktig belegg på skjermen, er det ca. 15 mm i bakkant av billedskjermen montert inn en metallisk skyggemaske med ett sirkulært hull per fargetrekant.

Skyggemaskerøret har noen svakheter, hvorav den mest fremtredende er at skyggemasken absorberer og omformer 80 % av elektronstrålenes energi til varme. Til bruk i fargefjernsyn er det derfor utviklet billedrør med en del modifikasjoner i forhold til skyggemaskerøret. I trinitronrøret er de fluorescerende beleggene lagt på i vertikale striper og skyggemasken erstattet med et metallisk gitter. Dette røret blir da atskillig mer lyssterkt, noe som er av betydning ved bruk i dagslys. I in-line røret er elektronkanonene plassert på linje, det har skyggemaske med avlange vertikale hull og fluorescerende belegg lagt i vertikale striper. In-line røret kombinerer fordelene med skyggemaskerøret og trinitronrøret.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.