Plasmaskjerm, en type flat billedskjerm. Det er i dag to hovedtyper flatskjermer, LCD-skjermer og plasmaskjermer. De har noe forskjellig virkemåte: LCD-skjermene filtrerer lys fra en lyskilde bak skjermmaterialet; for plasmaskjermene ligger lyskildene i selve skjermmaterialet.

Mellom to glassplater i skjermen ligger et stort antall billedelementer (piksler), som kan styres enkeltvis mht. intensitet og farge. Hvert slikt billedelement består av tre delelementer, ett for hver av fargene rød, grønn og blå. Ved å blande lysbidragene fra hvert delelement kan hver piksel gi et stort antall forskjellige farger. Med 8 bit oppløsning for hver av de tre fargekomponentene blir antallet farger for hver piksel 256 · 256 · 256 = 16 777 216 farger (også kalt 24-bits fargekode). Selve billedelementene består av bitte små gjennomsiktige glassbobler som inneholder en gassblanding, vanligvis av xenon og neon, og et lysemitterende felt med et belegg av fosfor; rødt, grønt eller blått. Betegnelsen fosfor er gresk og betyr lysbærer. Gassen blir ionisert og kalles da et plasma. Når disse gassboblene påvirkes av en strøm, vil gassen sende ut ultrafiolett lys som får fosforbelegget til å lyse med sin bestemte farge.

Alle billedelementene må styres individuelt. Hvert element som tilhører den samme horisontale linjen i bildet, er knyttet til en felles elektrode som ligger bak elementet. Dessuten er alle elementene i samme vertikale linje knyttet til en felles gjennomsiktig elektrode som ligger foran billedelementet, under glassplaten i billedskjermen. For å ionisere gassen i et bestemt element påtrykkes en spenning mellom de to elektrodene som er knyttet til det aktuelle elementet. Dette skjer i løpet av et kort øyeblikk, slik at alle billedelementene kan oppdateres tilstrekkelig ofte.

Plasmaskjermer gir skarpe fjernsynsbilder med god fargegjengivelse. De konkurrerer med LCD-skjermer til bruk for fjernsynsmottakere, og ser ut til å være ledende for de aller største dimensjonene. De er mindre robuste enn LCD-skjermer (må transporteres og brukes i oppreist stilling), tyngre og krever betraktelig mer effekt. Plasmaskjermer er derfor best egnet til veggmontasje. En stor fordel med plasmaskjermer er at de har bedre svartnivå enn LCD-skjermer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.