arrauskilpadde

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Arrauskilpadde er en art skilpadde i familien elvehalsvendere. Det er den største ferskvannsskilpadden i Sør-Amerika med en skjoldlengde på inntil 107 centimeter. Arten lever i de store elvesystemene, som Amazonas og Orinoco. Hunnene kommer vanligvis opp på strendene i flokker for å legge egg. Arten er for det meste vegetarianer og er kritisk truet på grunn av overbeskatning og ødeleggelse av leveområdene.

Faktaboks

også kjent som:
Podocnemis expansa

Beskrivelse

Dette er den største av de nålevende pelomeduseskilpaddene, og den største ferskvannsskilpadden i Sør-Amerika. Ryggskjoldet er relativt flatt og ovalt og kan bli inntil 107 centimeter langt. Mer vanlige skjoldlengder er 64-71 centimeter for hunnen og 40-50 centimeter for hannen. Vekten kan komme opp i 90 kilogram. Ryggskjoldet er brungrått-olivengrønt og kan ha noen mørke flekker hos unge eksemplarer. Skjoldet er ofte dekket av alger. Det gule bukskjoldet er stort. Hodet er bredt med en utstikkende snute, og overkjeven er noe firkantet. Hodet er gråbrunt og har ofte en gul flekk på hver side. Beina er grå, og halsen er grå på oversiden og gul på undersiden. Hannen har lengre og tykkere hale enn hunnen.

Utbredelse

Arrauskilpadden er en sør-amerikansk art forekommer i nedbørfeltene til de store elvene Amazonas, Orinoco og Essequibo i Guyana, Venezuela, Colombia, Ecuador, Peru, Bolivia og Brasil. Den er en tilfeldig gjest på Trinidad, trolig etter flommer i Orinoco.

Habitat

Arten lever i store, dype elver og deres sideløp, samt i tilstøtende dammer og oversvømt skogsmark (flomskog).

Status

En dramatisk tilbakegang i bestanden har medført at den i dag regnes som kritisk truet. Tellinger på strender hvor den legger egg viste en nedgang fra 34 000 hunner i 1963 til 4700 i 1981. I deler av Orinoco regner man med at det fantes 330 000 reproduserende hunner rundt 1800, et tall som var redusert til 700-1300 rundt år 2000. Viktige trusler mot arten er jakt og fangst for kjøtt, olje og egg. Siden mange hunner legger egg sammen på faste strender, er det lett å finne og samle eggene deres. I tillegg til å være en matvare brukes arten også i tradisjonell medisin. Forurensning og habitatødeleggelse er andre trusler. Spesielt dambygging som har oversvømt ynglestrender har eliminert mange bestander. Flere bevaringstiltak er satt i verk, for eksempel områdevern og oppdrett i fangenskap for utsetting i naturen.

Atferd

Arten er i hovedsak dagaktiv. Den lever det meste av tiden i vann, men når den oppholder seg på land, er den sky og dukker ned i vannet ved forstyrrelse. Lyd synes å spille en viktig rolle i kommunikasjonen mellom individene.

Føde

Arrauskilpadden lever for det meste av plantekost: frukt, blomster, frø, røtter og alger. Den kan også spise ferskvannssvamp, egg og åtsler. Unge individer kan også fange fisk. I tørketiden synes det som den ikke tar til seg vesentlig næring.

Reproduksjon

Reirbygging og egglegging skjer i september-oktober (desember) i Brasil og i februar-april i Venezuela. Paringen skjer i vannet. Etter paringen går hunnen inn i en periode der hun tilbringer mye tid på land i solen, trolig for å framskynde modning av eggene. Graving av reirgrop og egglegging foregår om natten. Mange hunner samler seg på samme strand for å legge egg, inntil 500 er observert. Hun graver en 80-100 centimeter dyp grop i sanden, og i bunnen av denne utformer hun et flaskeformet reir. På overbefolkede strender kan det forekomme at flere hunner legger egg i samme reir. Trolig legger den mer enn ett kull i året, og kullstørrelsen varierer mellom 63 og 136 egg. De læraktige eggene er runde, med en diameter på 32-54 millimeter. Ungene klekkes etter cirka 50 dager. Høye temperaturer gir hunlig avkom, mens lavere temperaturer fører til klekking av hanner. Klekkesuksessen er oppgitt til 83 prosent. De nyklekkede ungenes ryggskjold er 40-45 millimeter langt og er sterkere farget enn de voksne. Reirstrendene tiltrekker seg mange predatorer, og man regner med at bare 5 prosent av ungene kommer seg levende ut i vannet. Det er vist at hunnen kan lokke ungene mot vannet ved hjelp av lyd. Hunnen blir kjønnsmoden etter minst 4-8 år. Arten kan i hvert fall bli 25 år gammel, sannsynligvis betydelig eldre. Enkelte kilder angir en mulig levealder på 80 år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg