Motstrid mellom to dommer som hver for seg synes å ha gyldighet, slik at vår erkjennelse både føler seg tvunget til valg og er ute av stand til å velge mellom dem. Ifølge Kant blir den menneskelige fornuft tvunget til å felle selvmotsigende, kontradiktoriske dommer når den nærmer seg erkjennelsens grenser. Dette gjelder f.eks. når fornuften skal avgjøre om verden oppstod på et bestemt tidspunkt, eller om verden har bestemte grenser i rommet. Fornuften kan både bevise og motbevise disse påstandene, både tesen og antitesen synes like riktige. Kant kalte derfor denne typen antinomier for «fornuftens skandale».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.