ansvar for kjøretøy

Artikkelstart

Ansvar for kjøretøy er bestemmelser om førers ansvar for kjøretøyets stand og last som er nedfelt i vegtrafikkloven § 23. I loven heter det blant annet:

Før kjøringen begynner, skal føreren forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand og at det er forsvarlig og forskriftsmessig lastet. Han skal sørge for at kjøretøyet også under bruken er i forsvarlig stand og forsvarlig lastet.

Begrepet kjøretøy omfatter i denne sammenhengen både kjøretøy med motor og kjøretøy uten motor såfremt de er ment å kjøres på bakken uten skinner. En tråsykkel er derfor et kjøretøy som går inn under denne bestemmelsen.

De mer spesifikke krav til teknisk tilstand og hvordan lasten skal sikres finnes i kjøretøyforskriften.

Førers ansvar

Vegtrafikkloven skiller mellom ansvaret før kjøringen starter og ansvaret under bruken.

Før kjøringen starter skal fører forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand og at det er forsvarlig og forskriftsmessig lastet.

Begrepet «forvisse seg» innebærer en meget streng aktsomhetsplikt med krav om inngående kunnskap om kjøretøyets tekniske tilstand og at det oppfyller alle forskriftsmessige krav. I forhold til den «jevne bilfører» må uttrykket likevel tolkes mindre strengt. Blant annet kan det ikke kreves noen inngående innsikt i tekniske forskrifter.

Før kjøringen starter må fører kontrollere at kjøretøyet er trafikksikkert. Det omfatter bremser, lys, herunder blinklys, speil, sikt (fjerne snø og is), dekk og horn. Kravet til kontroll omfatter også at lasten er forsvarlig og forskriftsmessig sikret. Nærmere regler om sikring av last fremgår av Forskrift om bruk av kjøretøy, kapittel 3.

Kravet til sikring varierer etter situasjonen. Det er for eksempel forskjell på en privatbil med takbagasje og en lastebil med mange tonn på lasteplanet. Grunnvilkårene er likevel de samme.

Forskriften krever at gods skal være plassert slik at føreren har tilstrekkelig utsyn og ikke hindres i å manøvrere forsvarlig. Godset skal videre være sikret slik at det ikke volder skade eller fare, sleper på vegen, faller av eller skaper unødig støy.

Under bruken av kjøretøyet skal fører sørge for at kjøretøyet er i forsvarlig stand og forsvarlig lastet. Denne formuleringen betyr ikke at det stilles mindre krav til aktsomhet under bruken enn før kjøringen startet. Særlig når det gjelder last innebærer kravet at den må kontrolleres underveis. Dette gjelder særlig for last på tak, lasteplan og henger, men også gods inne i kjøretøyet kan forskyve seg eller løsne.

Eiers ansvar

Vegtrafikkloven stiller også krav til eier eller den som på eiers vegne har rådighet over kjøretøyet. Kravet er at eieren ikke skal la kjøretøyet bli brukt dersom det ikke er i forsvarlig stand. I dette ligger et krav om at kjøretøyet må være trafikksikkert.

Kravet til eier gjør seg mest gjeldene når det er flere førere som skifter mellom kjøretøyene, for eksempel i et busselskap. Det kan ikke forventes at en bussjåfør som tar over en buss etter en kollega skal foreta en grundig kontroll. Han eller hun må kunne stole på at vedlikeholdsavdelingen sørger for et forsvarlig ettersyn av hver buss og at den ikke blir tillatt brukt hvis den har trafikkfarlige mangler. I mange tilfeller vil det være interne instrukser som krever at en fører som oppdager mangler, varsler eier om dette umiddelbart og ved det fører ansvaret over på eier.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Helde, Roger (2019): Juss i veitrafikk og trafikkopplæring : med innføring i juridisk metode, forvaltningsrett, strafferett og bilansvaret. Fagbokforlaget. ISBN: 9788245023084, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg