Unni Lindell

Aschehoug. Begrenset gjenbruk

Unni Lindell, norsk forfatter, ble først kjent som forfatter av barne- og ungdomsbøker, men fikk sitt store gjennombrudd med kriminalromanserien om politietterforskeren Cato Isaksen. Forfatterskapet omfatter også en rekke humoristiske og forunderlige bøker. Lindells bøker er oversatt til en rekke språk.

Lindell har utgitt en rekke bøker for barn og ungdom, blant annet Den grønne dagen (1986), Fire dager til fullmåne (1990) og den populære serien om «Nifse Nella» (2008-, illustrert av Fredrik Skavlan). I 1992 vant hun en romankonkurranse med ungdomsboken Fuglefangeren, og i 1994 fikk hun Kritikerprisen for ungdomsromanen Sugemerket. Lindell har også utgitt diktsamlingen Min fars kjole er rød som reven (1995) og romanen Måneorkesteret (1993) - et tidsbiblde fra 1950- og 1960-årene. Uansett sjanger skriver hun i et billedrikt og fantasifullt språk. 

Lindell debuterte som kriminalforfatter med en rekke noveller som kom i bokform i 1993 under tittelen En grusom kvinnes bekjennelser. Det store gjennombruddet kom med kriminalromanen Slangebæreren i 1996 med politietterforskeren Cato Isaksen ved drapsavsnittet i Oslo-politiet. For oppfølgeren Drømmefangeren 1999 ble hun tildelt Rivertonprisen. Videre fulgte Sørgekåpen (2000) og Nattsøster (2002), og disse fire første bøkene i serien er senere filmatisert for fjernsyn. 

I 2004 ga Lindell ut den frittstående kriminalromanen Rødhette, men allerede året etter kom neste bok i serien om Cato Isaksen, Orkestergraven (2005).

Fra og med Honningfellen (2007) fikk Isaksen en ny kvinnelig kollega, Marian Dahle, som både er en støtte og et problem for Cato i de etterfølgende bøkene. Det gjelder i utpreget grad for den tiende bok med Cato Isaksen i sentrum (som samtidig er den femte med Marian Dahle som medaktør), Brudekisten (2014). Her utnyttes bygningene på Gaustad sykehus til å skape uhygge, og fortidens ugjerninger der fører til mord og komplisert etterforskning. I Jeg vet hvor du bor (2016) får Marian Dahle i oppdrag av Cato Isaksen å se en "kald" sak. Gjenopptakelsen setter voldsomme krefter i sving, og i Lindells første "Marian Dahle-krim" får etterforskeren mer enn nok å henge fingrene i.

Flere av Lindells bøker knytter an til aktuelle samfunnsproblem, og Cato Isaksen privatliv er en viktig del av fortellingene, selv om politiarbeidet alltid har forrang. Lindells krimbøker er oversatt til de fleste europeiske språk.

I 2015 ga hun ut sin andre samling med kriminalnoveller, Min mor har en saks i ryggen.

  • Slangebæreren, filmatisert 2005.
  • Drømmefangeren, filmatisert 2005.
  • Sørgekåpen, filmatisert 2007.
  • Nattsøster, filmatisert 2007.
  • Orkestergraven, filmatisert 2009.
  • Honningfellen, filmatisert 2009.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.