Tsikada

Tsikada var et satellittnavigasjonssystem utviklet av Sovjetunionen på 1970-tallet. Tsikada var operasjonelt til GLONASS var fullt utbygget og operasjonelt. Operasjonsprinsippet og frekvenser var nærmest identisk med det amerikanske Transit-systemet, uten at det var kompatibelt med dette.

Tsikada var egentlig en sivil komponent av det militære navigasjonssystemet som hadde betegnelsen Parus. Siden Tsikada benyttet samme frekvenser og prinsipp som Transit, kunne det i enkelte tilfeller medføre forstyrrelser på dette.

Første satellitt i Tsikada-systemet ble skutt opp i 1974, men systemet var ikke fullt operasjonelt med fire satellitter før omkring 1979. Tidligere hadde prinsipp og ytelse blitt studert på forskjellige forskningssatellitter. Første operasjonelle sovjetiske navigasjonssatellitt var Cosmos 192, som ble skutt opp I 1967. Offisielle data om tidspunkt for navigasjonsfunksjonalitet på forskjellige satellitter denne tiden spriker imidlertid noe. Tsikada satellittene fikk etter hvert også funksjonalitet i COSPAS / SARSAT systemet (se, nødpeilesender). Vedlikeholdet av Tsikada ble slutt omkring 2008, da GLONASS hadde tatt over funksjonaliteten.

Tsikada-satellittene gikk i cirka 1000 kilometer høye baner med inklinasjon på 83 grader. Det var fire baneplan med lik innbyrdes avstand. Systemet sendte i VHF-båndet på 150 og 400 MHz.