Subrahmanyan Chandrasekhar var en indisk-amerikansk astrofysiker som i 1983 fikk Nobelprisen i fysikk for sitt arbeid med å forstå de fysiske prosessene bak stjerners struktur og evolusjon. Prisen ble delt med William A. Fowler.
Chandrasekhar var en av de første som kombinerte disiplinene astronomi og fysikk. Hans arbeid faller innenfor seks avgrensede områder: Stjernenes indre (1936–1939), stjernesystemers dynamikk (1939–1943), strålingstransport i stjerneatmosfærer (1943–1950), turbulens og magnetohydrodynamikk (1950–1961), likevektsformer for roterende væskemasser (1961–1968), og relativistisk astronomi (1967–1995).
Han demonstrerte tidlig i sin karriere at det finnes en øvre grense for massen til en hvit dverg, kjent som Chandrasekhar-grensen.
Chandrasekhar var professor ved Chicago University fra 1944, hvor han jobbet frem til sin død. Han var leder av avdelingen for teoretisk astrofysikk ved Yerkes-observatoriet i 1947–1964.
Han har utgitt en rekke fagbøker, og har også skrevet en biografi om Arthur Eddington: Eddington – The Most Distinguished Astrophysicist of His Time (1983).
NASAs romteleskop Chandra X-Ray Observatory er oppkalt etter ham.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.