Snehvit. Maleri av Marianne Stokes, 1900.
Wallraf-Richartz-Museum, Köln.
Dvergene i Disneyfilmen basert på eventyret Snøhvit og de sju dverger
Dvergene i Disneyfilmen basert på eventyret Snøhvit og de sju dverger
Av /Everett Collection/NTB.

Snøhvit og de sju dverger er et undereventyr oppskrevet i Kassel av brødrene Grimm, trykt i Kinder- und Hausmärchen i 1812.

Faktaboks

Også kjent som

Snehvit og de syv dverger

Eventyret ble verdenskjent gjennom Walt Disneys første helaftens tegnefilm, Snow White and the Seven Dwarfs (1937), hvor sangene av Larry Morey og Frank Churchill ble verdensslagere.

Handling

En liten prinsesse, som kalles Snøhvit, får en stemor. Stemora har et trollspeil som gir sant svar på spørsmålet «Lille speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her?» Etter hvert som Snøhvit vokser til, svarer speilet at det er hun som er den vakreste. Den sjalu stemora ber en jeger ta jenta ut i skogen og drepe henne. Jegeren lar henne i stedet gå, og hun streifer om til hun kommer til et tomt hus hvor hun finner mat og natteleie. De sju dvergene som bor i huset, finner henne og tar henne til seg.

Stemoras speil sier stadig at Snøhvit er den vakreste i landet. Hun oppsporer dvergenes bolig, og i forkledning klarer hun å forgifte Snøhvit, som vekkes til live ved dvergenes magiske evner. Tre ganger gjentar dette seg, og siste gang makter ikke dvergene å vekke henne til live. Hun blir lagt i en kiste med glasslokk.

Etter lang tid kommer en kongssønn forbi og får se den skjønne Snøhvit, som er like rød og frisk som i levende live. Han får ta med seg kista. Undervegs til kongsgården faller den forgiftede eplebiten ut av halsen hennes, og hun vender tilbake til livet. Under bryllupet i kongsgården får den onde stemoren sin straff: Hun må danse i glødende jerntøfler til hun faller død om.

Utbredelse

Eventyret er vanlig og populært over hele Europa, også kjent i norsk tradisjon. I oppskrifter fra Telemark heter jenta Snofri (Snøfrid), ellers har hun ulike navn i de norske variantene. I norsk tradisjon forekommer ikke dverger; hjelperne opptrer i andre skikkelser, for eksempel prinser omskapt i dyreham. Eventyret har nr. AT 709 i den internasjonale eventyrtypologien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg