S-Tank

Stridsvagn 103 ble egentlig utviklet som et forsøkskjøretøy for å evaluere nye idéer, blant annet et alternativ til sårbarheten til det dreibare tårnet. For å dreie kanonen ble hele stridsvognen snudd, og for å bevege kanonen horisontalt ble de hydrauliske støtdemperne brukt til å heise og senke stridvognen foran og bak. Resultatet var en stridsvogn med svært lav profil, og gode defensive egenskaper. Den ble utstyrt med to motorer, en dieselmotor for lavere hastigheter, og , som den første serieproduserte stridsvogn i verden, en gassturbin. Stridsvagn 103 ble tatt i bruk i den svenske hæren i 1966, og i alt 290 stridsvogner ble produsert frem til 1971. Den ble begynt faset ut ved innføringen av Leopard 2 stridsvogner på midten av 90-tallet, og den siste ble tatt ut av bruk i 2001.

Strv 103C, den siste varianten, hadde en vekt på 42,5 tonn, en lengde på 7,04 m, og en høyde på 2,43 m. Den var utrustet med en 105 mm glattløpet helautomatisk kanon (en forlenget variant av den britiske L7) med en skuddtakt på opptil 15 skudd per minutt, to koaksiale 7,62 mm mitraljøser, og én 7,62 mm mitraljøse på bevegelig affutasje. Den hadde en dieselmotor med en ytelse på 286 hk, og en gassturbin med en ytelse på 360 kW. Topphastighet var 50 km/t og rekkevidde opptil 390 km.

• Lüdeke, Alexander: Kampfpanzer 1945-1970, Motorbuch Verlag, Stuttgart, 2013