Faktaboks

Rudolf Nilsen
Rudolf William Nilsen
Født
28. februar 1901, Oslo, Norge
Død
23. april 1929, Paris, Frankrike
Virke
Dikter, journalist og kulturformidler
Familie

Foreldre: Møbelsnekker Karl Oskar Nielsen (1878–1940) og Karoline Andersen (1877–1923).

Gift i Kristiania 2.2.1924 med skuespiller Ella Signe Quist Kristoffersen (1904–94; se Ella Hval).

Rudolf Nilsen. Portrett fra ca. 1925.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rudolf Nilsen var en norsk forfatter og journalist. Rudolf Nilsen ble bare 28 år gammel, men fikk likevel en enestående posisjon i norsk lyrikk. Han skrev kampdikt for arbeiderklassen og østkantskildringer med kjærlighet til byen og menneskene. Hans mest kjente dikt er «Revolusjonens røst» og «Nr 13». Han utgav diktsamlingene På stengrunn (1925) og På gjensyn (1926). Etter hans død utkom diktsamlingen Hverdagen.

Bakgrunn

Rudolf Nilsen ble født på Vålerenga i Kristiania og hadde de første årene av sitt liv flere forskjellige adresser på byens østkant, blant annet Heimdalsgata 26, som er inspirasjon for det kjente diktet «Nr. 13» – før han flyttet til morfaren, snekker Nils Andersen, i Lakkegata 58 da foreldrene ble skilt 1910.

Nilsen tok examen artium på latinlinjen på Hammersborg skole 1920. I skoletiden var han aktiv i gymnassamfunn og skoleaviser. Han ble medlem i KFUM 1917 og i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund 1919 – en engasjert ung mann i en dramatisk tid!

Rudolf Nilsen levde et uhyre aktivt og dynamisk liv. Etter artium hjalp han Kyrre Grepp med å formidle revolusjonær litteratur fra Sovjetunionen til Vesten – og tilbrakte en natt i arresten på grunn av dette arbeidet. Han skrev i vittighetsbladet Rebell og var med i Samfundsteatret, der han traff Ella Quist Kristoffersen (senere Hval), som han giftet seg med. Ved partisplittelsen i Arbeiderpartiet 1923 gikk han med Norges Kommunistiske Parti og var resten av livet knyttet til avisen Norges Kommunistblad, som var hans arbeidsplass og hvor han skrev artikler, dikt og petiter.

Forfatterskap

Da Nilsen debuterte 1925 med diktsamlingen På stengrunn, var dette en litterær og politisk «frukt» av en åndsrevolusjonær oppbruddsstemning i Norge i 1910- og 1920-årene, før, under og etter oktoberrevolusjonen i Russland 1917.

Rudolf Nilsen, populært kalt Rulle, var norsk arbeiderklasses yndling. Gjennom et poetisk univers som forente tradisjon og nyskapende dagligtale med en enkel, finslipt-saklig form, lyktes han – i likhet med Majakovskij i Russland og Brecht i Tyskland – i å gi bildene fra norsk arbeiderklasse en slående ekspressiv kraft. I januar 1926 og august 1927 var han i Sovjetunionen, og møtet med Revolusjonens Land preger hans neste diktsamling På gjensyn både idémessig og i motivvalg, som i diktet Fanen over Kreml.

Lørdag 19. juni 1926 kom to av Rudolf Nilsens hoveddikt på trykk i to forskjellige aviser – «Revolusjonens røst» i Norges Kommunistblad og «Nr 13» . I Revolusjonens røst sier han at «det gjelder å redde vår jord», i Nr. 13 viser han «veien til et land, hvor Nr. 13 ikke er», det vil si en jord der en åndsrevolusjonær visjon er virkeliggjort. Han ville samle, ikke bare norsk arbeiderklasse, men hele Norge.

Sammen med noen venner tok Nilsen på nyåret 1929 fatt på en lang reise til Frankrike og Spania, men underveis ble han syk. Det var tuberkulose, og han døde i Paris i april. En påbegynt diktsamling, Hverdagen, ble utgitt posthumt.

Kampsanger

Det lyriske universet Rudolf Nilsen skapte, har overlevd, kanskje fordi det forener en lavmælt solidaritet med en ekte kjærlighet til byen som by.

I 1970-årene var det igjen stor interesse for tekstene hans, noe som blant annet ble markert ved utgivelser av hans etterlatte poesi og prosa, og en rekke av hans tidligere utgitte dikt ble tonesatt og fungerte som kampsanger. 1973 kom albumet På stengrunn, der Lillebjørn Nilsen, Lars Klevstrand, Kari Svendsen og Jon Arne Corell foruten titteldiktet blant annet fremførte Gategutt, Revolusjonens røst, Arbeidsløs jul, Storby-natt, Jeg hadde tenkt og En sørgelig vise. Nevnes må ellers Gartnerløkka, et av Nilsens aller mest kjente dikt. Gruppa turnerte på 2000-tallet, men uten Lillebjørn Nilsen.

I 2019 kom oppfølgeralbumet med tittel etter Nilsens andre diktsamling På gjensyn. Nå var visesangeren Moddi blitt med, og gruppa presenterte et videre spekter av Nilsens lyriske forfatterskap.

Oversettelser

En rekke av diktene hans er også utgitt på russisk og tysk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Utgivelser

  • Overs.: F. Jung: Proletarer. Fortælling fra revolutionens Tyskland, 1923
  • red.: 1ste Mai, 1925
  • På stengrunn, dikt, 1925
  • På gjensyn, dikt, 1927
  • red.: Bålet. Andelsforlaget Ny tid’s sommerhefte, 1927
  • Hverdagen, dikt, 1929 (posthumt)
  • Samlede dikte, 1935
  • Hilsen og håndslag, etterlatte avisdikt, 1974
  • Hundreårsutgaven. Samlede og upubliserte dikt, 2001

Litteratur

  • S. G. Ljungblad: Rudolf Nilsen. Dikteren og mennesket,1936
  • K. Elster: Illustrert norsk litteraturhistorie,bd. 6, 2. utg. 1934
  • A. Øverland: forord til Samlede dikte,1935
  • P. Gjesdahl: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • J. F. Bjørnsen: Rudolf Nilsen – Mennesket og dikteren,1951
  • J. Michelet og M. Nag: Rulle forteller,1974
  • M. Nag: innledning og etterord i Hilsen og håndslag,1974
  • M. Nag.: «Vandring i Rudolf Nilsens verden», i Aftenp. aften20.10.1974
  • M. Nag: Rudolf Nilsen – norsk arbeiderklasses geni – og yndling : en biografisk collagebok (1974-2004), 2004
  • E. Hval: Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme,1979
  • M. Nag: «R. Nilsen som kullturformidler mellom Sovjetunionen og Norge», i Verden og vinr. 1/1987, s. 2–28
  • N. V. Johansen: forord og biografisk skisse i Hundreårsutgaven,2001
  • M. Nag: «Brev fra Rulle 1–6», i Friheten30.11.2001–18.1.2002

Faktaboks

Rudolf Nilsen
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392249703

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg