Rogaland fylke ligger i den sørlige utkanten av et klimabelte med et sterkt maritimt, «vestorientert» preg, der høye fjell, dype fjorder og daler skaper store kontraster. Innen Rogaland skjer det en gradvis overgang til de mer ensartede forholdene som preger de «sørorienterte» Agder-fylkene. Kyststrømmen fra Skagerrak er en vesentlig klimafaktor.
Vindforholdene viser stor årlig variasjon preget av de store årlige temperaturvariasjonene over Sør-Norge. Om vinteren blåser det oftest fra sørøst, om sommeren fra nordvest. Sommervinden har ofte en markert daglig variasjon ( solgangsvind ), noe som resulterer i forholdsvis stor hyppighet av vindstyrke liten kuling eller mer, også på sommerdager. Årsmiddel av kuling ved kysten er rundt 20 prosent, mens liten storm eller mer har hyppighet på ca. 1 prosent.
Middeltemperaturen for kaldeste måned, ofte februar, er ca. 1 °C ved kysten, og fra –5 til –8 °C i indre strøk og i fjellet. Laveste minimum er observert i månedene desember–februar og er fra –15 til –20 °C, ned til ca. –25 °C i indre strøk. Varmeste sommermåned, juli eller august, har middel på 14–15 °C. Høyeste maksimum har forekommet i juni–august og er 27–33 °C.
Nedbøren har et, etter vestlandsforhold, ensartet preg. Ved kysten og i fjellet er årssummene 1000–1200 mm, i enkelte maksimalområder 30–60 km fra kysten går de opp i ca. 2500 mm. Lavere fjell, mindre vinternedbør og høyere sommertemperatur enn i Hordaland og Sogn og Fjordane gjør at det ikke er breer av noen utstrekning innen fylket.
Tåkehyppigheten er vesentlig større enn i resten av Vestlandet, noe som delvis skyldes vårtåke over den kalde kyststrømmen, delvis mer utsatt beliggenhet mot fuktige sørlige luftstrømmer. Årsmiddel ved kysten er 2–3 prosent med maksimum 4–8 prosent i april.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.