Oscar Mathisen

Faktaboks

Oscar Mathisen
Oscar Wilhelm Mathisen
Født
1888
Død
1954

Oscar Mathisen under et løp i Davos i 1929. 40 år gammel gikk han her på verdens beste tider på 500 og 1000 m.

av . Begrenset gjenbruk

Oscar Mathisen etter seieren over Bobby McLean i 1920.

av . Begrenset gjenbruk

Oscar Mathisen, født i Oslo, norsk skøyteløper, kalt skøytekonge og i tiden rundt den første verdenskrig verdens beste og mest populære hurtigløper. Med 5 VM, 3 EM og 14 verdensrekorder som amatør var han sterkt medvirkende til at skøyteløp ble Norges annen nasjonalsport etter skiidrett. Verdensmester 1908, 1909, 1912, 1913 og 1914. Europamester 1909, 1912 og 1914. Dessuten VM-sølv 1910, EM-sølv 1908 og 1913 og EM-bronse 1910. Til sammen 28 distanseseirer i VM (16) og EM (12). I 1912 vant han alle fire distanser både i EM og VM. NM 1907, 1909, 1910, 1912, 1913 og 1915. Klubb: Oslo Skøiteklub.

Mathisen ble profesjonell 1916 og deltok i mange løp i USA. Profesjonell verdensmester 1920 ved å slå amerikaneren Bobby McLean (1895–1965) på Frogner stadion i Oslo, en berømt tvekamp der Mathisen vant tre av fire distanser og begge løperne fikk 95 000 kr i premiepenger.

Han satte i alt 14 offisielle verdensrekorder på 500 m (4), 1000 m (1), 1500 m (4), 5000 m (2) og 10 000 m (3). Bestetider som amatør: 43,4 på 500 m i 1914 (verdensrekord i 14 år), 1.31,8 på 1000 m i 1909 (rekord i 21 år), 2.17,4 på 1500 m i 1914 (rekord i 23 år), 8.36,3 på 5000 m i 1916 og 17.22,6 på 10 000 m i 1913 (rekord i 15 år). De tre første rekordene ble satt i Davos, de to siste på Frogner stadion. Også 17 norske rekorder. I Davos 1929 løp han som profesjonell 500 m på 43,0 og 1000 m på 1.31,1. Også dyktig stuper (uoffisielt NM 1910) og syklist.

Oscar Mathisens kone hadde i lengre tid lidd av alvorlige depresjoner da han i april 1954 skjøt først henne og deretter seg selv.

En statue av Mathisen, utført av Arne Durban, ble avduket ved Frogner stadion 1959, hvor premiesamlingen hans finnes i skøytemuseet. Samtidig satte Oslo Skøiteklub opp en miniatyr av statuen som hederspris, se Oscarstatuetten. Utg. Mitt livs løp (1946).

Videre lesning

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg